Annonse
Kommunaldirektør Eva T. Olsen svarrer på kritikken mot helse- og omsorg i Tromsø. Her sammen med kommuneoverlege Trond Brattland

Alt Nordlys ikke har forstått om helsetjenestene

Avisa Nordlys kritiserer helseutgiftene våre uten å skjønne Tromsø kommunes grunnleggende problemer, skriver kommunaldirektør Eva T. Olsen.

Det dreier seg om at det hele tiden dukker opp større behov for helsehjelp enn det vi klarer å ta høyde for på forhånd. Det koster.

En liten gutt på Kvaløya fikk ifjor behov for 24 timers kontinuerlig oppfølging. Dette var ikke noe vi kunne vite om på forhånd. Det sto ikke i budsjettet. Men vi sier ikke nei til ham av den grunn. Han fikk selvfølgelig hjelp. For Tromsø er et sted hvor vi tar vare på alle. Lørdagens kommentar om kommunens helseutgifter viser at avisen er langt unna å skjønne hva som er de grunnleggende problemene i dag. For problemene er det mange av. Men de heter ikke konsulentfest eller formidabel sløsing. Det dreier seg om at det hele tiden dukker opp større behov for helsehjelp enn det vi klarer å ta høyde for på forhånd. Det koster. Det er ikke et problem spesielt for oss her i Tromsø. Slik er det over hele landet, og det vet enhver journalist som har fulgt med i timen.

En halv promille. Det er andelen av totalbudsjettet vårt vi brukte på konsulenter i fjor. Hvordan det kan bli til konsulentfest er for meg uforståelig. Disse pengene er vi glad for at vi har brukt, fordi PwC har gitt oss tilbakemelding på jobben vår, slik at vi nå jobber mer målrettet – nettopp for å dempe veksten i tjenesten.

Hvis Nordlys i sin kommentar hadde satt seg inn i hele bildet, ville de sett at de sett at Tromsø kommune, på lik linje med de fleste andre kommer står ovenfor:

  • Store utfordringer for å møte morgendagen og fremtidens behov.  Demografiske endringer i alderssammensetning og nye oppgaver overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunen med nye brukergrupper.
  • Det er blitt kortere liggetid i spesialisthelsetjenesten, mer dagbehandling og poliklinisk behandling.  Den kommunale helse og omsorgstjenesten har dermed fått nye brukergrupper med mer faglig krevende og komplekse behov.
  • Alle brukergrupper øker, med størst økning i aldersgruppen fra 7 – 30 år.
  • Utfordring å få tak i nok folk med rett kompetanse.

I tillegg har Tromsø kommune store mangel på institusjonsplasser, dagsentertilbud og bo- og velferdssenter som Heracleum.  Dette førte blant annet førte til at vi betalte 16 millioner til UNN i straffegebyr i 2014.

Hvordan ser det ut i andre, sammenlignbare kommuner? Her kan jeg opplyse både avisens lesere og kommentatorstanden at Tromsø ikke er alene. Dersom helsetjenesten ikke får nye måter å løse oppgaven på, må hver fjerde ungdom velge helse og sosialfaglig utdanning for å dekke behovene i 2025, og hver tredje i 2035.  Det er hverken realistisk eller ønskelig. Fra 2013 til 2014 var veksten i pleie- og omsorgsektoren 6,8% for hele landet. Tromsø kommune lå på 6,2%. Men veksten vil fortsette, om vi ikke rigger oss for den fremtiden som kommer. Vi må finne nye måter å løse oppgaven på. Helse og omsorg er godt i gang.

Det koster oss mye at vi ikke har mange nok og riktig type plasser. Vi har ikke rett omsorgstrapp. Løsningen blir for mange én til én heldøgns pleie i hjemmet. Ikke bare er det en svært kostbar løsning, det er ofte heller ikke det beste for brukeren.

Heldigvis er politikere fra alle partier enige om å ta grep. Det fører til at vi kan planlegge og får gjennomført ting som hjelper. Otium og Helsehuset er kjent for mange, men vi gjør mer. Denne uka åpner vi for eksempel fire nye akutte døgnplasser, og i april åpner vi 24 nye korttidsplasser i Mellomveien. Da kan vi ta imot flere utskrivningsklare pasienter fra UNN, og slipper døgnbøter.

Å begrense utgiftsveksten handler ikke bare om nye bygg. Tromsø kommune har lavere sykefravær enn på lenge. Det skyldes godt arbeid over tid.

Sammen med ansatte og tillitsvalgte arbeider vi med forbedring av turnusplanleggingen hvor andelen heltid skal øke og vikarbruken reduseres.  Dette vil bedre kvalitet, effektivitet og arbeidsmiljøet. Det er viktig for meg å presisere at denne jobben er organisasjonsendring og skal gjøres i samarbeid med de ansatte og deres representanter. Skal vi lykkes må vi ha god medvirkning i alle prosesser og dette tar tid.  

I framtiden må vi jobbe smartere. Velferdsteknologi skal gi Tromsøværinger bedre tjenester, og hjelpe oss å redusere kostnader. Når en bruker faller ut av sin egen seng, kan alarmen på fallsensoren gå slik at hjemmehjelpen kommer så raskt som mulig – og ikke morgenen etter. I fjor ble trygghetsalarmene i Tromsø utløst 50.000 ganger. Mange gikk av ved en feil, og med toveisalarm og kameraovervåking slipper vi å dra ut når behovet ikke er der. Allerede ved første møte med en bruker vurderer Tildelingskontret nå hvilken teknologi som kan brukes.

Som direktør er det mitt ansvar å være tydelig på hva som kreves, og iverksette nødvendige tiltak. Vi har tatt rev i seilene, og jeg har her pekt på noen av dem.  Men tiltakene må også få tid til å virke før vi kan høste resultater.  Dette gjøres i samarbeid med våre ansatte, fagforeningene, verneombud og politikerne.

En ting er helt sikker: Flere kommer til å trenge hjelp i fremtiden. Da har vi to mål: De skal få gode helsetjenester i denne kommunen, og vi skal ha kontroll på hvor mye det koster. Det finnes ingen enkle løsninger, men jeg er sikker på at vi vil lykkes.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse