Annonse
Oddmund Enoksen svarer på denne kronikken fra Ivar Bjørklund.

Alta-utbygginga og de 21 rein

Utvalget bygde sine vurderinger, så langt det var mulig, på viten og ikke på tro og filosofiske betraktninger.

Bruken av Bjartmar Gjerde som sannhetsvitne i reindrift og folkerett er en risikabel øvelse. Det skriver Ivar Bjørklund sin kronikk «Altasaken, Bjartmar Gjerde – og Oddmund Enoksen» i Nordlys for 21. oktober.

Bjørklund framstiller det som om anførselen om at utbygginga kun ville medføre et beitetap for 21 rein, var noe Bjartmar Gjerde sjøl hadde funnet på. I tillegg later Bjørklund som om denne anførselen ikke hadde noen rot i virkeligheten. Ingenting av dette medfører riktighet.

21 rein

Reintallet på 21 framkom i utredninga som 21. august 1974 ble avgitt av et tremannsutvalg som hadde fått i oppgave å kartlegge flytteleier og kalvingsplasser i reguleringsområdet samt de beiteområder som ville bli neddemt eller utestengt ved regulering av Alta-vassdraget. Leder for utvalget var statskonsulenten i reindrift, Loyd Villmo. Han hadde over 20 års praksis fra reindrift. I tillegg besto utvalget av reineierne Ole K. Hætta fra Kautokeino og Anders Bær fra Karasjok. De to sistnevnte var oppnevnt av Norges Reindriftssamers Landsforening (NRL).

Utvalget foretok også ei vurdering av de skader og ulemper som reindrifta ville bli påført. Konklusjonen var at utbygginga av Altaelva ville føre til forholdsvis små virkninger for reindrifta. Og som illustrasjon på dette ble det vist til at neddemming av Vird´nejav´ri «ville medføre en reduksjon i beiteforholdene tilsvarende i alt 105 dager for 21 rein» (Sitert fra Høyesterettsdommen fra 1982)

Under den påfølgende høringsrunden vurderte NRL denne utredninga som «forsvarlig og omfattende».

Virkningene for reindrifta ble også vurdert av Ressursutvalget for Finnmarksvidda som ble nedsatt i 1975. Utvalgets leder var professor Olav Gjærevoll. Utvalget konkluderte i 1978 med at den vedtatte utbygginga ville medføre «lite av skader og ulemper for reindriftsnæringen.»

Det var etter at disse to utvalgene hadde konkludert som de gjorde, at Ivar Bjørklund og Terje Brantenberg – uten at noen av dem hadde fagkompetanse innenfor reindrift – leverte sitt bestillingsverk hvor det ble konkludert stikk i strid med hva de fagkyndige utvalga hadde gjort.

I si forklaring for Høyesterett satte nok Loyd Villmo ord på hvordan de fagkyndige vurderte Bjørklund og Brantenbergs rapport:

«Utvalget bygde sine vurderinger, så langt det var mulig, på viten og ikke på tro og filosofiske betraktninger.»

Reintallsutvikling etter utbygginga

Det var reinbeitedistriktene 20 – 24 og noen reineiere i distrikt 25 som var parter for reindrifta i skjønnssaka for Høyesterett. Alta-kraftverket ble satt i drift i 1987. Det kan derfor være av interesse å sjå på hvordan reintallet for disse distrikta har vært så vel forut for som etter utbygginga. Følgende tabell viser utviklinga i reintall:

Distrikt

1969

1980

1990

2010

2017/18

Fálá

820

2440

2819

2217

2490

Gearretnjárga

1692

2572

2437

2907

2246

Fiettar

2010

3237

4885

7185

5182

Seainnus

4769

8683

16066

8578

6533

Sievju

1526

3533

4604

1975

1713

Stierdná

 

655

1326

1497

1302

1160

SUM

11 472

21 791

32 308

24 164

 

19 324

 

Reintallsutviklinga viser ingen tegn til at Alta-utbygginga har hatt noen negative virkninger av betydning for reindrifta. De dramatisk negative spådommene som Bjørklund og Brantenberg utmalte i si utredning fra 1980, finner man ingen spor etter.

Man skulle på denne bakgrunn forvente en smule ydmykhet fra Bjørklund side når han nesten 40 år seinere blir konfronterte med at hans spådommer har vist seg å slå så grundig feil. Men jeg må bare konstatere at han i stedet prøver å late som om utviklinga har gitt ham rett.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse