Annonse
Ikke bare forankrer statsviter Hans Petter Saxi sin støtte til sivil ulydighet i et fullstendig sviktende faktagrunnlag. Han nevner heller ikke med et ord at Folkeaksjonens påberopte faktagrunnlag ble overprøvd og satt til side av en samla Høyesterett, skriver Oddmund Enoksen. (Foto fra Riksarkivet)

Altakampen - sivil ulydighet på sviktende grunnlag

Alle disse påstandene ble grundig behandla i Høyesteretts plenumsbehandling av skjønnssak om Alta-reguleringa. Og Høyesterett avviste enstemmig samtlige påstander.

Alfred Nilsen har skrevet bok om Alta-kampen for 40 år siden. Nilsen var leder av Folkeaksjonen mot utbygging av Alta/Kautokeino-vassdraget. Det er derfor ikke overraskende at det har blitt ei bok hvor det i hovedsak er synspunktene til den eine sida i striden om utbygginga som kommer til orde. Da er det meir egna til forundring at en professor i statsvitenskap, Hans Petter Saxi ved Universitet i Bodø, i sin varme anbefaling av boka i et innlegg på Nordnorsk debatt den 5. februar bidrar til ei historieskriving som mangler rot i virkeligheten. For det er knapt noen unnskyldning at Saxi kan fortelle at han sjøl «tok del i kamphandlingene».

Saxi tildeler Folkeaksjonen æra for at utbygginga ble mindre og meir skånsom enn først planlagt. Og at dette var årsaken til at konsekvensene for laksen ikke ble så ille som man hadde frykta.

Folkeaksjonen ble etablert den 12. juli 1978. Det var over 6 år etter at Stortinget hadde vedtatt vern av Masi. Og fire måneder etter at regjeringa hadde lagt fram Stortingsproposisjonen, som Stortinget seinere slutta seg til, og som innebar at utbygginga var begrensa til regulering av Vird´nejav´ri og selve Alta-elva.

Det er derfor ikke Folkeaksjonens fortjeneste at utbygginga fikk det moderate omfanget den fikk.

Uten noe forbehold går Saxi god for påstandene om at utbyggerne ikke hadde gjort nødvendige utredninger, at Stortinget ikke fikk informasjon om hvilke negative miljøkonsekvenser ei utbygging ville få og at NVEs kraftprognoser var manipulerte. Dette innebar at stortingsvedtaket om regulering var gjort på sviktende grunnlag.

Alle disse påstandene ble grundig behandla i Høyesteretts plenumsbehandling av skjønnssak om Alta-reguleringa. Og Høyesterett avviste enstemmig samtlige påstander. Retten oppsummerte dette på følgende måte:

Etter min mening foreligger det ikke noen saksbehandlingsfeil som kan ha hatt innvirkning på den avgjørelse som ble truffet ved kgl. resolusjon av 15. juni 1979. Jeg kan heller ikke gi de ankende parter medhold i at konsesjonsvedtaket er ugyldig fordi konsesjonsmyndighetene har bygd avgjørelsen på mangelfulle eller uriktige faktiske forutsetninger.

Noen ytterligere sitater fra dommen illustrerer hvordan Høyesterett vurderte noen av påstandene:

  • Er det noe som karakteriserer nærværende sak, så er det at alle interesserte på ethvert trinn av konsesjonsbehandlingen nyttet sin rett til å gjøre gjeldende motforestillinger mot utbygging.

  • Mange av de angrep som de ankende parter har rettet mot saksbehandlingen, er etter min mening uten betydning for avgjørelsen av saken fordi angrepene gjelder forhold som ikke under noen omstendighet kan antas å ha virket inn på innholdet av reguleringsvedtaket.

  • Jeg kan ikke se at de ankende parter kan gis medhold i sine påstander om feil i saksbehandlingen og mangler i avgjørelsesgrunnlaget når det gjelder vassdragsreguleringens virkninger for reindriftsnæringen og samisk kultur.

  • Jeg kan ikke se at det foreligger noen feil i saksbehandlingen når det gjelder utarbeidelsen av manøvreringsreglementet.

  • Jeg kan ikke se at det er noen feil i saksbehandlingen eller avgjørelsesgrunnlaget når det gjelder erosjonsrapportene.

  • Jeg kan etter dette ikke se at utredningen av grunnvannsspørsmålene som NVE foretok etter omstendighetene kan karakteriseres som faglig uforsvarlig. Heller ikke på dette punkt kan jeg således se at det hefter noen saksbehandlingsfeil ved konsesjonsbehandlingen.

  • Etter dette kan jeg ikke se at de ankende parters anførsler vedrørende fiskeinteressene kan føre frem.

  • Hva dernest angår påstanden om at NVE og regjeringen sviktet sin informasjonsplikt overfor Stortinget med hensyn til landsprognosene, legger jeg til grunn at Stortinget først og fremst var interessert i prognose for Finnmark. Men ved saksordførerens vitneforklaring er det bekreftet at stortingskomiteen også var interessert i landsprognosene. Jeg kan imidlertid ikke se at NVE misligholdt sin informasjonsplikt når det gjaldt disse prognoser.

At ikke Alfred Nilsen har latt seg affisere av Høyesteretts dom, er det mulig å forstå. Men det burde forholde seg annerledes med en professor i statsvitenskap. Ikke bare forankrer han sin støtte til sivil ulydighet i et fullstendig sviktende faktagrunnlag. Han nevner heller ikke med et ord at Folkeaksjonens påberopte faktagrunnlag ble overprøvd og satt til side av en samla Høyesterett.

Saxi avslutter sitt innlegg med følgende: “Sivil ulydighet handler om langsiktig legitimitet”. Hvis det skulle være riktig, er det i alle fall på det reine at den sivile ulydigheten som ble utøvd i Alta for 40 år siden, for lengst har mista enhver legitimitet.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse