Annonse
Finnmarksvidda 1979: Flere hundre mennesker har slått leir ved nullpunktet i Stilla for å hindre anleggsarbeidet og kraftutbyggingen. Foto: Erik Thorberg / NTB / SCANPIX

Altasaken og klimasøksmålet er to sider av samme sak

​​​​​​​Nok en gang truer staten med å rasere naturen, selve livsgrunnlaget vårt.

I år er det 40 år siden Altasaken hvor miljøaktivister og den samiske befolkningen kjempet mot utbyggingen av Alta-Kautokeino vassdraget. Alta-saken ble brakt inn for retten og gikk hele veien til Høyesterett. I disse dager pågår det en ny rettsak hvor Naturvernforbundet sammen med andre miljøorganisasjoner saksøker staten for oljeboring i Barentshavet. Altasaken og klimasøksmålet er to sider av samme sak. De handler om kampen for naturen og for at staten skal lytte til kunnskapen og følge miljørådene.

Naturvernforbundet arbeider med å løse verdens to store utfordringer: stanse klimaendringene, og stanse tapet av biologisk mangfold. Vårt arbeid og fagekspertise knyttet til norsk olje- og gassvirksomhet handler både om utslippene av klimagasser, og påvirkningen på og risikoen for sårbar natur i utvinningsområdene. Søksmålet som nå går i Borgarting lagmannsrett representerer derfor kjernen av hva vi jobber med.

For første gang i norsk historie må staten stå til ansvar for brudd på Grunnlovens paragraf 112. Naturvernforbundet går ikke ofte rettens gang, og avgjørelsen om å gå inn som partshjelp har ikke blitt tatt lett på. Det var i sin tid Naturvernforbundet som sørget for at miljøorganisasjoner ble anerkjent som en rettslig part i saker som omhandler miljøet. Da Naturvernforbundet anla sak mot staten i forbindelse med Alta-utbyggingen, ble organisasjonen tilkjent søksmålskompetanse. Det var en viktig seier for Naturvernforbundet, som har hatt fått stor betydning senere. Og Høyesterett pekte på behovet for rettslig kontroll med den offentlige forvaltning. Det er noe som i aller høyeste grad gjelder for saken som nå går for retten.

En lukket oljeforvaltning

Å jobbe med norsk olje- og gasspolitikk er en frustrerende prosess. Vi opplever norsk oljeforvaltning som svært lukket, og lite lydhør for miljøvitenskaplig kunnskap. Få ganger har dette vært så tydelig, som i tildelingen av 23. konsesjonsrunde. Gjennom alle årene som Naturvernforbundet har fulgt norsk oljevirksomhet, har vi aldri før sett en så hensynsløs fremferd som vi så i 23. konsesjonsrunde. For første gang lyttet ikke Olje- og energidepartementet til et eneste miljøråd som frarådet oljevirksomhet, fra statens egne miljøinstanser.

I Barentshavet er det en fantastisk rik natur, men også svært sårbar. Polarfronten og iskantsonen er noen av områdene som gjennom forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten er definert som særlig verdifullt og sårbar. Dette er områder som sørger for en nøkkelfunksjon i økosystemene i Arktis. Her pågår en enorm algeoppblomstring når isen trekker seg tilbake, og det fører til en intens ansamling av liv. Liv som gir grunnlag for andre arter i Barentshavet, som lodde, polartorsk, og ikke minst skreien vår. Den som vi har høstet i mer enn 1000 år, og den som vi fortsatt kan høste av i 1000 år, om vi bare forvalter den rett. Iskantsonen og polarfronten er kort og godt blant de viktigste økologiske områdene vi har i det høye Arktis. Nå truer oljeboring disse naturverdiene på to måter: Både som følge av dramatiske endringer i havtemperaturen som følge av klimaendringer, men også ved at regjeringen, på tross av kunnskapen de besitter valgte å tildele lisenser som var direkte overlappende med både iskantsonen og polarfronten. Det er så uansvarlig at det er vanskelig å finne ord for å beskrive det.

Altaaktivistene tapte saken i retten, men dommen var kritisk til store deler av saksbehandlinga. Og etterspillet gjorde det svært mye vanskeligere å bygge ned viktige naturverdier. I klimasøksmålet er det nok en gang påpekt en rekke feil i saksbehandlingen. I 23. konsesjonsrunde snudde regjeringen ryggen til vitenskapen. De snudde ryggen til kunnskapen. Og de snudde ryggen til framtidige generasjoners rett til en rik og robust natur.

I samtlige av konsesjonsrunde som har vært på norsk sokkel, har Naturvernforbundet deltatt i høringsprosessene. Men for oss oppleves disse som et narrespill.  Det vi ser er en oljeforvaltning som kun styres på oljenæringas premisser. For staten Norge, som skal være basert på kunnskap, må det sies å være uverdig.

Hvilke naturverdier går i arv?

La naturen gå i arv – det har gjennom tidene vært et av slagordene til Naturvernforbundet. Men nå er det på tide at vi spør oss hva slags natur det er vi overleverer til fremtidige generasjoner. Gjennom rapporter både fra FNs Naturpanel, og fra FNs klimapanel, vet vi at det står svært dårlig til med verdens naturmangfold, både på land og til havs, på grunn av menneskelig aktivitet.

Lisenstildelingene i 23. konsesjonsrunde bryter med grunnlovens bestemmelse om at både naturmangfoldet og produksjonsevnen bevares, også for framtidige generasjoner.  Derfor har Naturvernforbundet gått inn som partshjelp i klimasøksmålet. Fordi vi ønsker å la naturen gå i arv. Fordi framtidige generasjoner skal kunne bo i et land med en rik og robust natur, også til havs. Fordi framtidige generasjoner skal kunne høste av havets rike fiskeressurser. Fordi vi skal være en nasjon som styrer i tråd med vitenskap og kunnskap, og ikke på oljeindustriens premisser.

Kampen mot utbyggingen av Alta-Kautokeino vassdraget ble ført på mange fronter, gjennom sivil ulydighet og i retten. Det var et enormt engasjement. På sammen måte har vi de siste årene sett stadig flere både her hjemme og internasjonalt ta til orde mot Norges oljepolitikk. Skoleelever har streiket, tusenvis har brølt for klima og klimaforskere og økonomer advarer mot oljeboring. Og historien vil vise at de har rett. Om vi vinner gjennom med klimasøksmålet i retten er foreløpig uvisst. Uansett er det opp til beslutningstakerne våre, Storting og regjeringen å avgjøre hvilken side av historien de ønsker å være på.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse