Annonse
Foto: Sametinget

"Alternative fakta" i samedebatten

Bortsett fra utenriks- og forsvarspolitikk involverer Sametinget seg tilnærmet i alt mellom himmel og jord.

Etnisk særrettigheter krenker og skiller skrev vi i et leserinnlegg i Nordlys. I et intervju 20. mai i avisen hevder førsteamanuensis Kjetil Zachariassen at vår påpekning bygger på resonnementet at “samene har dobbel representasjon fordi de kan stemme ved to valg - gjennom samemanntallet og vanlige kommune- og stortingsvalg”.

Hva er virkeligheten? Som norske statsborgere kan samene også avgi  stemme ved fylkestingsvalg. I kommunestyrer  og fylkesting er det valgt inn personer som står innmeldt i Sametingets valgmanntall. Sametinget kan avgi høringsuttalelser i forbindelse med ordinære KU-/ høringsprosesser. I tillegg kan det be om konsultasjoner (les: lukkede forhandlinger) i en innledende fase i en sak, underveis i en sak og i siste instans, før beslutning fattes og etter at ordinære høringsuttalelser er avgitt. Konsultasjonene/forhandlingene er lukkede og andre interessenter har ingen mulighet til å komme med korrigeringer overfor regjeringsapparatet, til det Sametinget/samiske organisasjoner fremfører. Men det stopper ikke her. De har åpne kanaler til ”Avdeling for samer og minoriteter” i Kommunal- og moderniserings departementet. Avdelingen har ansvaret for utvikling av statens samepolitikk. (Se KMDs hjemmeside).

Disse særrettigheter ikke bare krenker og skiller, de ekskluderer faktisk fordi: majoritetsbefolkningen og ikke-samiske minoriteter diskrimineres i forhold til samene, gårdbrukere og fastboende samer diskrimineres i forhold reindriftssamer, fiskere utenfor Sametingets virkemiddelområde diskrimineres i forhold til fiskere i virkemiddelområdet. Går det som KMD legger opp til med lovfestet konsultasjonsplikt, vil kommunestyrerer og fylkesting diskrimineres i forhold til Sametinget og samiske organisasjoner, og næringslivet i ”de tradisjonelle samiske områder” påføres kostnadsdrivende ordninger som er ukjent for næringslivet ellers i landet. 

Zachariassen hevder at det ikke “er en alminnelig og utbredt motstand mot samepolitikken. Kritikken fremføres av en liten gruppe som gjør seg sterkt gjeld-ende”. Vår kritikk bygger på erfaringer bygd på fakta og vi lytter også til historikere som UiT-miljøet ignorerer. Vi vil anbefale Zachariassen å lese ”Den samiske med-borgeren”, skrevet at professorene Per Selle, Kristin Strømsnes og stipendiat Åsta Dyrnes Nordø, alle UiB og professor Anne Julie Semb, UiO. Det er på det rene at Sametingets legitimitet er tynnslitt også blant sametingsvelgere. Før forrige same-tingsvalg viste en Sentio-undersøkelse blant sametingsvelgere at bare 36,8% av de spurte svarte ja på spørsmålet om Sametinget burde tildeles mer makt og innflytelse.

“Men Sametinget har jo egentlig begrenset myndighet”, sier Zachariassen. Det stemmer overhodet ikke, noe sentralmyndighetene sørger for. Vi anbefaler ham og leserne å gå inn på sametinget.no og lese Postlisten. Enhver som er interessert i samepolitikk, burde gjøre der. Bortsett fra utenriks- og forsvarspolitikk involverer Sametinget seg tilnærmet i alt mellom himmel og jord. Da vil en se at Sametingets makt og innflytelse er omfattende. Dette bekreftes i Meld. St. 5 (2015–2016). Der kan en lese at ”Sametinget har en bred oppgaveportefølje og virksomheten ved Sametinget har fellestrekk med arbeidet til både Storting, regjering, departement og direktorat”. 

Zachariassen påstand om at Sametingets ansvarsområde, som rådgivende organ,  ”i hovedsak er knyttet til samisk språk, utdanning og kulturarv”, er altså ikke i tråd med sentralmyndighetenes praksis og forståelse og heller ikke i tråd med vår forståelse. Det er dette som bør bekymre og uroe befolkningen og næringslivet i Troms, og også Nordland, etter at det nå er besluttet å slå sammen Finnmark og Troms til en region. Hva innebærer det? Finnmarksloven må iallfall endres. Same-tingspresident Vibeke Larsen har i brev til Justisdepartementet og e-post til komiteen pekt på at Samerettsutvalgets innstilling om land og vannrettigheter SYD  for Finn-mark må bygges inn i arbeidet med regioninnholdet. NSR-lederen Aili Keskitalo ser det på samme måte. Ønsket/kravet om en etnifisering/samifisering av forvaltningen av store utmarksområder i Troms er tydelig. I tillegg inneholder  denne NOUen er rekke forslag som vil etnifisere politikken og forvaltningen ytterligere om de blir fulgt opp.

Høsten og vinteren 2004-2005 ble det gjennomført lukkede konsultasjoner mellom Sametinget og Justiskomiteen før Finnmarksloven ble vedtatt. Lovprosessen i departementet og komité var skjermet for innsyn utenfra. Finnmarkingene og de poli-tiske organisasjonene i Finnmark var totalt uvitende om hva som skjedde i disse kon-sultasjonene. Den vanlige finnmarking ble aldri spurt om hva de mente om lovproses-sen. Kun den rikspolitiske/samepolitiske lobby ble hørt. Kan dette skje igjen? Hva gjør våre stortingsrepresentanter, avtroppende og påtroppende, samt politiske ledere og næringslivsfolk her nord i regionsaken? Spørsmålene er relevant fordi det i 2004/ 2005 ikke eksisterte noen konsultasjonsordning mellom Sametinget og Regjeringen. Siden da er det inngått en konsultasjonsavtale mellom Sametinget og regjeringsap-paratet med Avtaleprosedyrer og Veileder for konsultasjonsprosessen.

Parolebegreper som ”urfolk” og ”urfolkforpliktelser” heftes ofte med mentale blokkeringer. Oppmerksomheten blir vridd vekk fra det faktum at samene er fullt ut integrert i samfunnet. I 2008 utga professor Knut Skog hvitboken ”Folkerett. Norsk rett. Samerett”. Bør leses for å slippe alternative fakta i den samepolitiske debatten.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse