STERK KRITIKK: Marianne Telle og Lars Vorland (til venstre) er selvsagt helt avhengige av tillit for å kunne fortsette som Helse Nords toppledere, skriver de tre overlegene ved UNN.

"Alvorlige brudd på taushetsplikten kan i ytterste konsekvens være straffbart"

Har Marianne Telle og Lars Vorland stått bak en uforsvarlig prosess med inhabilitet og brudd på taushetsplikten?

Helse Nords administrerende.direktør Lars Vorland har kommet med antydninger om at håndteringen av ‘Telle-saken’ kanskje kunne vært bedre. Vi var tilstede på vårt ukentlige ‘Onsdagsmøte’ 21. februar og hørte Vorland innrømme at det er tillitskrise mellom Helse Nord-ledelsen og ledelse og ansatte ved UNN. Det er god grunn til tillitskrisen: Var det forsvarlig saksbehandling? Håndterte de saken på riktig nivå etter foretaksloven? Brøt Telle og Vorland taushetsplikten? Var de to habile?

Vorland og Telle er selvsagt helt avhengige av tillit for å fortsette som Helse Nords toppledere. Når det reises begrunnet tvil om hvorvidt de gjennomførte en forsvarlig prosess og overholdt taushetsplikten, må det selvsagt evalueres. Er det begått alvorlige brudd på taushetsplikten kan det i ytterste konsekvens være straffbart. Telle kan selvsagt ikke evaluere seg selv, heller ikke hennes underordnede. Spørsmålet om brudd på taushetsplikten må evalueres av eksterne og uavhengige spesialister. Bare slik kan tilliten gjenreises for Helse Nord RHF.

Helse-Nords intervensjon i «Telle-saken» manglet formelt grunnlag.

På «Onsdagsmøtet» forrige uke kunne de UNN-ansatte (og media) høre Vorland hevde at svakheten med foretaksmodellen er at det ikke finnes direkte linjer mellom RHF-direktør (Vorland) og foretaksdirektør (Ingebrigtsen). Formell styring skjer gjennom foretaksmøtet og delvis gjennom oppnevning av styrerepresentantene. Det er UNN HF sitt eget styre som ansetter og eventuelt avsetter direktører i UNN HF.

«Telle-saken» skulle altså vært behandlet i UNN v/styreleder Jorhill Andreassen, fordi Helse Nord ikke har formelt grunnlag til å gjøre det. Dette ville samtidig forhindret habilitetskonflikten: Telle er, som den antatt fornærmede i saken, ikke uhildet og kan selvsagt ikke behandle saken som gjelder henne selv.  Det samme gjelder «hennes»  RHF-styre og RHF-direktør Vorland som er direkte underordnet Telle.

Uforsvarlig saksbehandling?

På ‘Onsdagsmøtet’ sa Vorland at han hadde kjent Ingebrigtsen i mange år, både som direktør i UNN og som fagdirektør i Helse Nord RHF. Han valgte likevel å legge Telles versjon til grunn uten å ville høre Ingebrigtsens – utelukkende basert på Telles reaksjonsmønster da hun ringte Vorland. «Det går ikke an at sånne reaksjoner kan forekomme uten at det er noe i det» - sa Vorland.

Hvis Vorland hadde valgt å tro på Ingebrigtsens versjon, ville dette avdekket at han ikke hadde tillit til sin egen leders versjon. Hun som legger føringer for hans stilling og virksomhet og som bestemmer lønna hans. Det er forøvrig ingen myte at den som snakker først, og har versjonen som får gro lengst, ofte ‘vinner sannheten’ – men det trenger selvsagt ikke være sannheten.

Vorland kunne som Telles underordnete heller ikke gjøre en uhildet vurdering av de to versjonene av hva som hadde skjedd i telefonsamtalen mellom Telle og Ingebrigtsen. Det forsterkes når Vorland ikke lot Ingebrigtsen fremlegge sin versjon tidlig i saksforløpet. Mye kan tyde på at Vorland var styrt av følelser og ikke rasjonelle, kloke vurderinger. En mangel på objektivitet har konsekvenser for vurdering og konklusjon i saken. Utenfra sett synes saksbehandlingen svært mangelfull.

Brudd på taushetsplikten?

Konsekvensene av Vorlands overilte konklusjon har blitt vist for åpen scene i media. Vorland og Telle har ikke utelatt mange detaljer fra beskrivelsen av de påståtte forhold. Hvorfor var det nødvendig? Og var det lovlig?

Vorland sa på «Onsdagsmøtet» at det ikke var aktuelt å svare «ingen kommentar» på spørsmål fra media i denne saken. Og siden man ikke kunne si det, måtte man si det som det var. Hvordan er det mulig å påstå at «ingen kommentar» ikke duger? Hvor grundig var saken vurdert mediefaglig? Hvilken juridisk vurdering av taushetsplikten var gjort som grunnlag for mediestrategien? Hvilke andre forhold enn taushetsplikt ble vurdert? Omsorgsplikten? Omdømme og profesjonalitet hos foretakene i håndtering av vanskelige saker? Rådførte de seg med UNN-ledelsen og UNN-styret?

Det virker som Helse Nord v/Telle og Vorland mener taushetsplikten ikke gjelder i denne saken. Det er uklart hvorfor. Taushetsplikten må gjelde så lenge det er snakk om mistanker om ulovlige forhold, eller ikke undersøkte påstander om ulovligheter. Dette gjelder også når toppledere er mistenkt eller anklaget. Påstander kan ikke kommenteres - og dermed bekreftes - før de er forsvarlig undersøkt og endelig konklusjon foreligger. Reglene om taushetsplikt har klar distinksjon mellom saken i en undersøkelsesfase og etter at konklusjoner har falt.  

Vurderte Helse Nord v/Telle og Vorland skadepotensialet ved å redegjøre offentlig for påstander som ikke er fullt ut undersøkt og konkludert? I hvilke tilfeller er den offentlige interesse så stor at det gjør det lovlig å gå ut med opplysninger som ikke er ferdig undersøkt der skadepotensialet for den angivelige gjerningspersonen er betydelig? Svever de to og RHF’et i den villfarelse at direktører er unntatt retten til beskyttelsen gjennom taushetsplikten inntil saken er ferdig behandlet?

I en tidlig fase av saken gav Telle inntrykk av at det var beklagelig at saken var blitt kjent for pressen. Hva gjorde Helse Nord-toppene for å redusere risikoen for lekkasje? Ble saken i undersøkelsesfasen bare gjort kjent for begrenset gruppe for å redusere risiko for lekkasje? Har Helse Nord undersøkt kilden til lekkasje av saken?

Hvilke juridiske og mediefaglige vurderinger var gjort før Vorland gikk på nasjonale nyheter (NRK, TV2) i beste sendetid og framla i detalj, med dramaturgi, den ene parts opplevelse? Hadde dette annet formål enn å skade Ingebrigtsen? Burde ikke målet for Helse Nord ha vært å gi en kort, nøktern redegjørelse forutsatt at dette var vurdert lovlig, hensynsfullt og nødvendig? Håndteringen reiser berettiget tvil ved Telle og Vorland sine motiver og rokker ved tilliten til dem.

Det er vår bestemte oppfatning at Helse Nord ved Vorland og Telle (og den eller de som står bak lekkasjen) hadde taushetsplikt i saken, og brøt denne. En ekstern og uavhengig evaluering av prosessen må vurdere spørsmålet om brudd på taushetsplikten særskilt. Den øverste ledelsen i Helse Nord må avklare dette før ny tillit kan bygges.

Mange kritikkverdige forhold

Helse Nords behandling av denne saken krever gransking. Personellet i Helse Nord må kunne stole på at det i fremtiden blir lagt til grunn en riktig og hensiktsmessig handtering i lignende saker. De kritikkverdige forholdene må gjennomgås:

 

  • Saken er behandlet på feil nivå i foretaksstrukturen. Vorland og Telle i RHFet har håndtert saken til tross for at anklagene knyttes til UNNs direktør og skulle vært behandlet av UNNs styreleder.
  • Saksbehandlingen er ikke gjennomført av uhildete personer. Tvert imot: Telle er antatt fornærmet og Vorland er hennes nærmeste underordnede.
  • Saken er ikke forsvarlig behandlet og godt opplyst. Den mangler kontradiksjon.
  • Slik saken fremstår i media, mener vi at Helse Nord ved direktør Vorland, styreleder  Telle og den eller de interne i Helse Nord som sto bak lekkasjen, hadde taushetsplikt. For en utenforstående kan det i ettertid virke som lekkasjen kom på et gunstig tidspunkt, gitt Helse Nords senere agenda i saken. At saken ble offentligjort av aktører i Helse Nord taler sitt tydelig språk.

Så kan man spørre: Var lekkasjen om den påståtte trusselen på styremøtet hvor PCI-saken skulle behandles en taktisk manøver for å sikre et enstemmig styrevedtak?

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse