Annonse
I HARDT VÆR: Fiskeriminister Geir Inge Sivertsen under et besøk i Vesterålen tidligere i februar. Foto: Næringsdepartementet

Geir Inge Sivertsen har rotet det kraftig til for seg selv

Lettvintheter og arroganse får alvorlige konsekvenser for Geir Inge Sivertsen.

Geir Inge Sivertsen kan i verste fall få historiens korteste karriere som fiskeriminister.

54-åringen fra Finnsnes har blitt en belastning for Regjeringen. Ordbruken fra opposisjonen er skarp. Det dreier seg om en moralsk og etisk disharmoni som svekker integriteten til fiskeriministeren.

Sivertsen håndterer ikke situasjonen godt. Første bud for krisehåndtering er at hvis man ikke har spilt med åpne kort, må man i det minste  sørge for å få alt på bordet når pressen først har begynt å grave.

Det gjorde ikke Sivertsen. Han har gjemt unna skjelettene. Og nå kommer det ene etter det andre ramlende ut og river tilliten til ham i stykker.

Det startet med rotet om etterlønn. Og en fullstendig håpløs fortelling om at han hadde jobbet 200 prosent, både som ordfører i en kommune under avvikling, og som statssekretær. 

Men mandag kom det mer. Da kunne VG og Aftenposten avsløre at han ikke har søkt om permisjon fra Troms og Finnmark fylkesting fra den dagen han ble statssekretær, altså første uken i november.

Han ba ikke om permisjon fra alle offentlige verv eller styreverv, slik han skulle ha gjort.

Det er ikke snakk om store beløp, men det er jo sterk symbolikk i at han aktivt har søkt om permisjon med virkning først fra 10. mars i Troms og Finnmark fylkesting.

Det betyr at han har fått godtgjørelse han ikke har hatt krav på. Inntil han nå ber om å få betale tilbake når media har avslørt saken.

Det er bare en ting å si om dette. Og det at det er en utilgivelig, for en som har fått samfunnets høyeste tillitsverv. Sivertsen har ikke vist den dømmekraften eller ansvarligheten som skal følge med å sitte ved kongens bord.

Det kan skyldes lemfeldighet, og det kan være arroganse. Eller en kombinasjon. Både i forhold til roller og omgangen med penger.

Da han ble utnevnt som fiskeriminister i januar, ble det positivt mottatt i Nord-Norge. Geir Inge Sivertsen har vært en fleksibel og handlekraftig politiker. Og han kjenner sjømatnæringen ut og inn.

Ingen fiskeriministere blir populære, men mye lå til rette for at Sivertsen kunne unngå de verste brottsjøene.

For mange er skuffelsen derfor stor når han nå har rotet det til for seg selv. Og at måten det har skjedd på, fremstår som unødvendig skjødesløst.

Alle problemene Sivertsen står i er selvpåført, og de kunne enkelt ha vært unngått. For alle som har trådt inn i verv som statssekretær og statsråder kjenner til – eller burde kjenne til - de omfattende prosedyrene.

Det gjelder også Sivertsen. Men han har valgt å se bort fra dem. Trodde han det gjaldt andre regler for seg selv enn for andre? Eller var det bare ikke så nøye?

Da han ble utnevnt, ble han raskt omtalt som den ukjente statsråden fra nord.

Det har endret seg dramatisk, men av årsaker ingen kunne forutse.

Kanskje må han snart pakke for hjemreisen til Senja. Trøsten for Geir Inge Sivertsen må være at da vil han i såfall ha krav på etterlønn.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse