JET-KANDIDAT: Flytypen PC-24 fra produsenten Pilatus har vært en av kandidatene som Luftambulanstjenestens nye jetfly. (Foto: Pilatus)

Ambulansejetfly må stasjoneres fast hele året i Tromsø

Med økende aktivitet stadig lengre nord må også helsetilbudet med akuttfunksjoner følge opp med mobilitet. Det handler om å ta ansvar for innbyggerne i nordområdene.
Igjen har det vært en tragisk ulykke med alvorlige personskader på Svalbard. Denne gangen med scooterturister som har gått gjennom isen. Det gjør inntrykk. Og kapasiteten for medisinsk støtte er for begrenset. Slik kan vi ikke ha det.  Som lege og politiker finner jeg det uakseptabelt. 

Svalbard og Arktis er ekstreme områder på kloden, med lave temperaturer og store avstander. Redningskapasitetene er begrensende og det er langt til steder der det er ekstra kapasitet. Det bor ikke mange på Svalbard, men de fortjener også et høyt nivå av sikkerhet. Det er også svært mange tilreisende til Svalbard og Arktis, og tallene er stigende. Det samme gjelder aktivitetsnivået; næringsvirksomhet, forskning og turisme er økende og mennesker beveger seg ut i den store naturen der en stor felles fare lurer; kulda.

Kommer man ut for en ulykke er nedkjøling en risiko som er sannsynlig. Det kan gi skader i seg selv og det kan forverre andre medisinske tilstander.  Risikoen for dyp nedkjøling er i høyeste grad til stede året rundt og i kombinasjon med store avstander og begrensede lokale ressurser står lokalsamfunn, tilreisende og helsepersonell overfor en stor utfordring. 

Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø er verdensledende på behandling av dypt nedkjølte pasienter.   UNN har også erfaring med ulykker i arktiske strøk. Forutsetningene burde være de beste. Men tidsfaktoren er mot oss; lange avstander og begrensninger på transportkapasitet gjør at verdifull tid tapes. Det reduserer muligheten for god pasientbehandling. 

Når det gjelder sterkt nedkjølte pasienter er det gradvis, kontrollert oppvarming med hjerte-lungemaskin som gjelder. Dette forutsetter en del plasskrevende og avansert utstyr. Dette er ferdig pakket og i beredskap på UNN men må flys til pasientene raskt, med erfarent personell, ved behov. Dagens ambulansefly med propeller har ikke denne kapasiteten. Det er jetfly som må til.

UNN er forespeilet et jetfly basert i Tromsø på halvårsbasis, men all erfaring tilsier helårsbasert ambulansejetfly i Tromsø. Da vil UNN kunne betjene befolkning og lokalsamfunn med god beredskap og rask transport av personell, utstyr og pasienter. Med økende aktivitet stadig lengre nord må også helsetilbudet med akuttfunksjoner følge opp med mobilitet. Det handler om å ta ansvar for innbyggerne i nordområdene.

Jeg og Venstre forventer at dette behovet blir erkjent på regjeringsnivå og at bevilgninger til stasjonering av ambulansejetfly i Tromsø kommer med på revidert statsbudsjett. I år. Det haster faktisk. Neste ulykke kan komme snart. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse