Annonse
Mange eldre mennesker er dessverre ensomme. Fasttelefonen og TV er viktige faktorer for kommunikasjon og underholdning. Jeg håper virkelig Telenor kan gjøre dette bedre i fremtiden - og slutte å være så anal! skriver Hege Kristin Næsvold Pedersen. Foto: Colourbox

Anal Digital. Norges mest blåøyde TV-kunder

Man skulle tro Telenor, som Staten eier 54% av, ville ta bedre vare på sine eldste kunder. Eller sitter dere kanskje på Casual Friday og klapper i hendene over dødsannonsene?

Canal Digital kabel har nå blitt Telenor. 550 000 kunder flyttes inn under Telenor – paraplyen. Nå får vi samlet både TV, bredbånd og mobil under samme merkevare. Det er en fantastisk ting. Virkelig. For to uker siden ble kanalene til pappa (87) borte, uten varsel. Jeg ringte Telenor og en dame kunne fortelle meg at dette var enkelt å fikse. Jeg pustet lettet ut. «Du logga jo bara inn på Min Sida», fortalte hun meg på Svorsk. Jeg forklarer at pappa ikke har opprettet Min Side og verken har PC eller internett. «Jaha, men då kan du bruka id från banken, så upprättar ni Min Sida från din PC.” «Ok», svarte jeg, håpløst naiv.

I Sparebanken Nord-Norge forteller damen meg at pappa ikke kan få bank id under min kontroll. Han er 87 år gammel uten digitale plattformer. Alle regninger er på autogiroavtale. Siden jeg er godt oppdratt og ikke en tyv, skjønner jeg ikke hva problemet er. Hun forteller meg at jeg da vil få tilgang til å kunne opprette lån i hans navn og til og med selge huset hans hvis jeg føler for det. Slukkøret, og mye fattigere enn det jeg kunne vært med pappas bank id, ringer jeg Telenor og forklarer problemet.

Denne gangen blir jeg satt over til en spesialenhet for «vanskelige» kunder. «Jonas», med overdreven artikulering, kan fortelle meg at jeg trenger ikke bank id. Det eneste jeg trenger er pappa sin e-post og mobilnummer. Jeg forklarer, så rolig jeg evner, at det blir vanskelig da pappa verken har internett, PC eller mobilnummer. Jeg spør om Min Side kan registreres på fasttelefon nummeret. Han blir stille mens han prøver å erindre hva denne dingsen fra en svunnen tid ser ut som: «Nei, det går ikke, dessverre. Han kan ikke motta meldinger fra fasttelefonen.» Jeg forklarer at de meldingene ville han aldri fått uansett, da han ikke kan bruke en mobil. Jeg spør så om han virkelig mener at pappa må ordne både PC, internett, e-post og mobil for å kunne ordne TV kanalene som er borte? «Ja, det blir han dessverre nødt til», sier «Jonas» med tretti sekunder igjen å leve.

Jeg blåser ut pusten mellom de sammenbitte tennene mens jeg knytter nevene. Ryggen står i bue og jeg forestiller meg «Jonas», mens jeg drar han opp Røstbakken til pappa etter nakkehårene. Han gråter og har tisset på seg. Etter jeg har skiftet bleie på han, ber jeg om å få prate med sjefen hans. «Det kan du ikke», forteller han meg hulkende, med tiss på benet og grus i rompen. Han skal sende en formell klage til sjefen og jeg skal deretter få en tilbakemelding. Jeg flirer hånlig mens jeg visualiserer årevis med venting og purringer. «Jonas» vil være voksen da. Rikspakken fremstår plutselig som en våt drøm.

Man skulle tro Telenor, som Staten eier 54% av, ville ta bedre vare på sine eldste kunder. Eller sitter dere kanskje på Casual Friday og klapper i hendene over dødsannonsene? Det er fælt å tenke på, men det vil uten tvil utfase hustelefonen og øke salget av mobiler og bredbånd. Pappa er heldig og har meg som ordner dette for ham. Jeg lurer derimot sterkt på hva eldre enslige uten familie gjør? Telenor, og Staten, er lite villige til å tilpasse seg den eldre generasjonen, både når det gjelder utfasingen av hustelefonen og digitale plattformer de ikke har tilgang til. Mange eldre mennesker er dessverre ensomme. Fasttelefonen og TV er viktige faktorer for kommunikasjon og underholdning. Jeg håper virkelig Telenor kan gjøre dette bedre i fremtiden - og slutte å være så anal!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse