Annonse
Illustrasjon: Colourbox

Anekdoter og vitenskap i klimadebatten

Vi trenger ikke klimamodeller eller anslag over hurtige tilbakekoblinger som vanndamp for å anslå klimaets følsomhet for drivhusgasser og andre pådrag som endret refleksjon av sollys fra snø og is

Ole Henrik Ellestad fortsetter Salve Dahles ”nyansering” av klimadebatten i et innlegg i Nordlys 20. desember. Ellestad er en profilert figur i den lille kretsen som kaller seg Klimarealistene. Denne gruppen har ett formål, nemlig å spre ideen om at det er naturen som styrer klimaet og at den menneskelige påvirkningen er minimal.

Ellestad bruker uttrykket ”IPCC-leiren,” og prøver dermed å gi inntrykk av at FNs klimapanel kan sammenliknes med gruppen han selv tilhører. IPCC foretar med jevne mellomrom  en syntese av hele den fagfellevurderte forskningslitteraturen på klimafeltet. Rapportene på tusenvis av  sider inneholder de fleste nyanser og uenigheter som avspeiles i litteraturen. En vesentlig del av arbeidet er å kvantifisere denne uenigheten i form av estimater av usikkerhet.

Et grunnleggende prinsipp i vitenskapelig virksomhet er at hypoteser skal formuleres på en slik måte  at de skal kunne testes gjennom observasjoner eller eksperiment. Videre bør popularisering av vitenskap formidle innsikt og pirre mottakerens kritiske nysgjerrighet. Ellestads innlegg tilfredsstiller ingen av disse kriteriene. Det består i hovedsak av et sammenrasket knippe av anekdoter som formodentlig er ment å vise at naturlig variabilitet overgår menneskeskapte endringer. Denne måten å presentere ting på er typisk for Klimarealistene.

Å forstå naturlig klimavariabilitet er et hovedtema i internasjonal klimaforskning, og krever systematiske observasjoner og korrekt bruk av avanserte statistiske metoder og matematiske modeller. De fleste av Ellestads  eksempler handler om tiden før 1970, mens global oppvarming først og fremst har skutt fart og dominert over naturlige variasjoner i de  siste femti år. Dette er også perioden hvor vi har hatt global overvåking av klimaet fra satellitt og hvor vi har kunnet måle det totale varmeinnholdet i havet fra et økende antall automatiserte bøyer som dukker ned til store dybder.

Så til de punktene i Ellestads innlegg som det går an å kommentere; Grønlandsis, CO2 og vanndamp. Han prøver å bortforklare Dahles feilaktige påstand om at innlandsisen på Grønland vokser i masse. Ingen benekter at isen legger på seg i de høyest liggende områdene på Grønland og i Antarktis. Dette er en følge av et varmere hav som fører til mer vanndamp, skyer og nedbør over innlandsisen. Men vi vet fra forrige mellomistid, for mer enn 130 tusen år siden da global temperatur var omtrent som den er nå, at Grønlandsisen forsvant helt. Så selv om isen nå legger litt på seg rund midjen, så reduseres den totale massen. Derfor er det all grunn til å anta at hvis global temperatur fortsetter å øke og holder seg høy over lang tid, så vil Grønlandsisen forsvinne helt, med sju meters havstigning som konsekvens.

Vi trenger ikke klimamodeller eller anslag over hurtige tilbakekoblinger som vanndamp for å anslå klimaets følsomhet for drivhusgasser og andre pådrag som endret refleksjon av sollys fra snø og is. Fra iskjerneboringer på Grønland og Antarktis, og fra boringer i bunnsedimenter i havet, vet vi at global temperatur, isdekke og CO2 konsentrasjon har fulgt hverandre gjennom de siste istidene og mellomistidene. Økningen i global temperatur fra siste istid til vår mellomistid var mer enn fem grader. Overgangen var trigget av en liten økning i solinnstrålingen på grunn av endringer i jordas bane, men bare en kraftig forsterkning drevet av redusert refleksjon av sollys fra isdekket og økt CO2-innhold på grunn av økt temperatur kan forklare  den kraftige temperaturøkningen.  Klimafølsomheten beregnet på denne måten inneholdler alle effekter av hurtige tilbakekoblinger uten at man trenger å beregne dem individuelt, og stemmer godt med dagens globale oppvarming og resultatene fra klimamodellene.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse