Annonse

Jeg anklager!

“J'accuse!” - Emile Zola i Dreyfus-saken 1898. Dreyfus-saken var et justismord mot en ung fransk offiser, dømt for spionasje på falskt grunnlag i 1894. Selv da den virkelige spionen ble avslørt fastholdt fransk rett tiltalen mot Dreyfus. Det gikk flere år før Dreyfus ble frikjent. Medvirkende til dette var blant annet Zolas artikkel - “Jeg anklager!” - “J'accuse!”.

Jeg anklager norsk barnevern for

  • å rope “ulv-ulv” bare de tror de ser noe som rører seg - og deretter å handle som om faren var reell.
  • manglende evne til å ta til seg informasjon som gir et annet bilde av saken. (Nekter å la seg overbevise om at det bare var en markmus).
  • manglende evne til å spørre “er det sant?” og “har det betydning?”
  • å ikke bry seg med påbudet om at alle påstander skal være dokumentert.
  • bevissst å overse dokumentasjon som gir et annet bilde av saken.
  • manglende faglig skolering (Praktisere Bowlbys tilknytningsteori på en forenklet og feilaktig måte).
  • å ha en snever og udefinert forståelse av hva “barnets beste” egentlig er.
  • å ha et snevert syn på hva normalitet er.
  • manglende evne til å se individuelle forskjeller - at vi mennesker er ulike i både utseende og væremåte.
  • å ikke forstå at atferd er situasjonsbestemt.
  • å ikke ha klar oppfatning av hva god (nok) omsorg er, og derved hva omsorgssvikt er.
  • bruke omsorgsovertakelse som straff overfor foreldre som ikke vil følge barnevernets “påbud”, som de selv kaller “hjelpetiltak”.
  • å sette hindringer i veien for kontakt mellom foreldre/familie og omsorgsovertatt barn.
  • manglende vilje /evne til å innrømme feil og rette opp feil.
Jeg anklager Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker for
  • å tro blindt på det barnevernet legger fram av påstander uten å kreve påstandene dokumentert.
  • å unnlate å ta inn i vurderingen av saken dokumenter som forteller en annen historie.
  • å forholde seg til at foreldrene “er skyldige” inntil foreldrene selv beviser at de “er uskyldige”.
  • å unnlate å ta inn i vurderingen av saken vitnemål fra privat part.
  • selv å øke alvorlighetsgraden i påstandene fra barnevernet.

Jeg anklager rettsystemet ved Tingrett og Lagmannsrett for

  • å unnlate å ta inn i vurderingene dokumenter som viser en annen historie.
  • å utelukkende å tro på det barnevernet ved kommuneadvokat legger frem for retten.
  • å oppnevne en bestemt sakkyndig psykolog mot privat parts ønske.
  • å tro blindt på det psykologen legger frem i sine rapporter, selv om de fleste påstandene fra psykologen er oppdiktet (ingen er dokumentert).
  • å unnlate å stille sakkyndig psykolog til ansvar for å avgi falske vitnemål (noe som faktisk er straffbart).
  • å nekte å godta uavhengig psykiaters diagnostisering av mor, som viser at hun er frisk, med begrunnelse at psykiateren er  kjøpt og betalt av privat part. (Dette er påstand om korrupsjon!)
  • å unnlate å ta hensyn til kritiske faglige merknader og faktiske opplysninger fra privat part.
  • å redusere besøksretten hver gang saken er oppe til behandling i rettssystemet som en straff for å belaste retten med nok en barnevernsak.

Jeg anklager sakkyndig psykolog for

  • ikke å sette seg inn i alle sakens dokumenter, blant annet for å se om gitte diagnoser faktisk er faglig korrekt satt (noe de i denne saken ikke er).
  • manglende faglig oppdatering om tilknytning/tilpasning, voksenpsykiske lidelser og barnepsykiatriske lidelser.
  • å tolke barnets reaksjoner på omsorgsovertakelsen som bevis på hvor fryktelig barnet må ha hatt det hjemme.
  • bevisst å lyve i retten ved å fabrikere alvorlige påstander om barn og foreldre, påstander som ikke finnes dokumentert og som psykologen heller ikke dokumenterer.

Jeg anklager Staten helsetilsyn for

  • å godta at sakkyndige psykologer står fritt til å kunne legge fram for retten oppdiktede forhold og uten at psykologene trenger å dokumentere påstandene.

            (Sagt provoserende: Statens helsetilsyn godtar at sakkyndige psykologer i barnevernsaker står fritt til å lyve i retten.)

Jeg anklager Departement, Regjering og Storting for

  • å ha laget et system hvor det kommunale barnevern er gitt stor makt til å gå inn i familielivet til folk uten at det finnes overordnede instanser med instruksjonsmyndighet til å vurdere og kontrollere dårlig skolerte barnevernarbeideres forståelse av sosialt samspill i familien.
  • å undersøke hundre tilfeldig valgte barnevernsaker i stedet for å fokusere på de problematiske sakene. Man finner ikke årsaken til et flyhavari ved å undersøke hundre tilfeldig utvalgte fly av samme merke.

Disse anklagene baserer seg på inngående kjennskap til en bestemt barnevernsak, samt uoffisiell informasjon gitt av fagpersoner med kjennskap til norsk barnevernsystem. Informasjon som er framkommet i massemedia den siste tiden, både om konkrete barnevernsaker og fra saker som er brakt inn for Den Europeiske Menneskerettsdomstol i Strassbourg mot norsk barnevernsystem, gjør at mange av disse anklagene synes å ha gyldighet ut over denne ene saken.

Barnevernsystemet omhandler alle instanser i samfunnet som på en eller annen måte er involvert i en konkret barnevernsak. Den kommunale barneverntjenesten er bare en liten, men likevel viktig del av dette systemet ved å være pådriveren til at en sak får utvikle seg til en omsorgsovertakelse.

Mange kjenner historien om fjær som blir til høns. Barnevernsystemet i Norge har dessverre utviklet seg dit at litt dunføyke lett blir til en hønsegård av sinte høns.

Anklagene kan synes satt på spissen, noe de faktisk er, for å poengtere alvorlige forhold. Dessverre kan de dokumenteres.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse