Annonse
En mer underdanig og ukritisk gjeng enn den gruppen med journalister fra alle store medier i Sverige som stilte på Tegnells pressekonferanser de første månedene, skal du lete lenge etter, skriver Oddvar Nygård. (Foto: NTB)

Annerledes-landet Sverige

Hvordan i all verden har «søta bror» havnet i dette skrekkelige uføret på nær sagt alle sosiale plan?

Svenskenes statsepidemiolog, Anders Tegnell, har frontet den svenske strategien i møte med pandemien og mener den har vært vellykket. At denne «vellykkede strategien» har kostet 5 864 mennesker livet er visst grei skuring i Tegnells verden. Til sammenligning er dødstallene i Danmark 635 døde, i Norge 266, i Finland 339 og på Island 10 døde. Disse landene har fulgt en helt annen strategi enn Sverige.

Like fullt har Tegnell tviholdt på at Sveriges alenegang i måten å møte covid-19 pandemien på, er den eneste riktige. Underveis har flere medisinske fagfolk i Sverige gått ut i offentligheten med kritikk av Tegnells smitteregime. Uten at statsepidemiologen har rikket seg en centimeter. Men det mest forbløffende er svenske medias rolle i denne debatten. Undertegnede fulgte med på de fleste pressekonferansene Tegnell holdt de første fire månedene, mens dødeligheten vokste voldsomt i Sverige, fra det ene tusen til to, tre, fire og fem tusen offer for viruset. Disse pressekonferansene var en selsom opplevelse. For en mer underdanig og ukritisk gjeng enn den gruppen med journalister fra alle store medier i Sverige som stilte på Tegnells pressekonferanser, skal du lete lenge etter. Alle stilte bare høflige og snille spørsmål. Det var ingen som virkelig gikk Tegnell på klingen.

Det er fullt mulig at svenske media har vært mer kritiske mot Tegnell-regimet enn det disse pressekonferansene vitnet om. Men jeg konstaterer at disse var seanser som jeg tviler på ville blitt akseptert av norske redaktører, hvis deres utsendte reportere hadde opptrådt på dette underdanige viset.

På annet hold har imidlertid svenske medier langt fra vært tilbakeholdne. I dekningen av #meetoo-saker gikk svenske journalister og redaktører kollektivt amok på et vis som var rystende når det gjaldt mangelen på personvern og kildekritikk. På et tidspunkt ble 11 artikler i svensk presse, der navngitte personer ble beskyldt for seksuelle overgrep og trakassering, innklaget til Pressens opinionsnemnd (PO), som tilsvarer Pressens Faglige Utvalg i Norge (PFU). PO fant at ti av artiklene brøt med god publiseringsskikk og på en uforsvarlig måte hadde ført til skade på de omtalte personene. Medier som ble felt var bl.a. SVT, Svenska Dagbladet og Expressen. TV-programmet «Uppdrag Granskning» påpekte både faktafeil og etiske overtramp i svenske mediers dekning av #metoo. Verst gikk det utover den kjente journalisten Fredrik Virtanen som mistet jobben etter udokumenterte anklager om voldtekt og overgrep, påstander som ble ukritisk formidlet til offentligheten i flere medier, ikke minst på sosiale medier. Alle anklagene ble ofte presentert med navn og bilde av den påståtte overgriperen. Sannsynligvis førte denne gapestokkmentaliteten i dekningen av #metoo-saker i svenske medier til stor skade for den viktige #metoo-bevegelsen.

#Metoo-bevegelsen rammet også det høykulturelle og aristokratiske Svenska Akademien med full styrke i 2017. Denne lukkede institusjonen har som kjent oppgaven med å dele ut Nobelprisen i litteratur. Da den berømte kulturprofilen Jean-Claude Arnault, en sentral person i Svenska Akademien, ble dømt til to års fengsel for voldtekt, gikk hele institusjonen nærmest i full nedsmelting.  Kongen måtte gripe inn, men kunne ikke forhindre at skandalen fikk historiske konsekvenser. 4. mai 2018 meddelte Svenska Akademien i en pressemelding at det ikke ville bli delt ut noen nobelpris i litteratur i 2018.

Det er ikke bare i medier og det høykulturelle Sverige at landet fremstår som et skip som har kommet ut av kurs og holder på å få en markant slagside. I flere svenske byer har dagliglivet for vanlige folk spesielle utfordringer. 12. september publiserte Aftenposten en nyhetssak om tilstanden i forstedene til Gøteborg. Her kunne vi lese følgende: «Flere skuddvekslinger og bilbranner i starten av august tydet på at konflikten mellom det såkalte Ali Kahn-nettverket i Gøteborg-forstaden Angered og Backa-gjengen i nabobydelen hadde eskalert. Kriminelle hadde satt opp veisperringer eller kontrollposter inn til Angered, meldte svenske medier. Maskerte og muligens bevæpnede menn med skuddsikre vester kontrollerte hvem som satt i bilene inn og ut av bydelen». (-) «Ifølge viserikspolitisjef Mats Løfving finnes det 40 såkalte slektsbaserte kriminelle nettverk, kalt klaner».  Aftenpostens tittel på reportasjen er «Politisjefens beskrivelse av de kriminelle klanene rystet Sverige. «Politiet har satt inn store krefter, men ingenting har fungert».

Hvordan i all verden har «søta bror» havnet i dette skrekkelige uføret på nær sagt alle sosiale plan? De er uten tvil annerledes-landet i Norden. Med negativt fortegn. Og på sidelinja venter Jimmy Åkesson og Sverigedemokraterna på neste valg.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse