Annonse
Om man ikke kan stå på en offentlig søkerliste er det langt fra sikkert at man er den rette personen for jobben, skriver Jonas Stein. Foto: Colourbox

Ansettelser i det skjulte

Jørn-Even Hanssen er uansett som ny havnedirektør. Han er sikkert en flink person, men innbyggerne har ikke noe grunnlag for å mene om han var den beste personen for jobben. Ansettelsen skjedde tross alt i det skjulte.

Ansettelsen av den nye havnedirektøren føyer seg inn i rekken av offentlige ansettelser i Tromsø som har skjedd etter en prosess hvor svært mange søkere har blitt unntatt offentlighet. Det er en svært uheldig utvikling som ikke tjener innbyggernes interesser.

Norge har en omfattende og på mange områder svært god offentlighetslov. Den innebærer at med mindre hensyn som personvern eller forretningshemmeligheter tilsier det, så skal informasjon som det offentlige har deles med allmennheten. Grunnen er at det skaper mer åpenhet om hvordan våre felles ressurser brukes og hindrer maktmisbruk, korrupsjon og vennetjenester. Den svært anerkjente svenske statsviteren Bo Rothstein, har gjennom sin og sine kollegaers forskning vist hvordan kvaliteten på offentlig forvaltning gjennom blant annet likebehandling og åpenhet er helt avgjørende for å forklare hvorfor noen samfunn lykkes bedre enn andre.

Mye er skrevet om den nordiske modellen, men en av de tingene som både har stor forklaringskraft og betydning for vår suksess er at man gjennom åpenhet har sikret en forvaltning med betydelig mindre korrupsjon og maktmisbruk enn i mange andre land. Selv om det er eksempler på korrupsjon og misbruk av offentlige midler i Norge, har vi vært forskånet for saker som de enorme korrupsjonssakene som har rammet politikk og forvaltning i land som Italia og Spania.

Gjennom offentlighetsloven er alle offentlige etater og offentlige selskaper er pliktige til å informere offentlighet (media og innbyggere) om hvem som søker offentlige stillinger. Dette prinsippet ser ut til å vaskes ut i Tromsø. I 2016 ble den nye administrasjonssjefen i en prosess hvor hun var unntatt offentlighet, på tross av at hun var fast ansatt i lederstilling i staten. Renovasjonsselskapet, Remiks AS holder på å ansette ny direktør og over halvparten av søkerne er unntatt offentlighet. Ved ansettelsen av ny havnedirektør var 9 av 36 unntatt offentlighet.

Det er bekvemmelige argumenter for å unntatt søkere fra offentlighet for både arbeidssøker og ny arbeidsgiver. For arbeidssøker er det ubekvemt om det kommer ut i media at man søker nye utfordringer. Spesielt hvis man ikke får jobben. For arbeidsgiver er hovedargumentet at man risikerer å miste gode søkere (potensielt den beste) hvis man ikke gir etter for ønsket om være unntatt offentlighet. Taperen ved en ustrakt bruk av unntatt offentlighet ved offentlige ansettelser er innbyggerne, som ikke får innsyn i hvem som får de lukrative offentlige stillinger med betydelig makt og innflytelse. I stedet for at det blir offentlighet rundt ansettelsene ender de opp med å i realiteten skje i det skjulte, hvor kun de nærmest i prosessen vet hvem som var i konkurransen om toppjobbene.

Så sier jeg heller ikke at det kan finnes grunner for å unnta folk fra søkerlisten. Dersom det er krevende omstillinger i et privat selskap der arbeidssøkeren allerede jobber eller at arbeidssøkeren jobber for en konkurrerende virksomhet, er det åpninger for å unnta dem fra offentlig søkerliste. Jeg har ingen anelse om alle årsakene til alle som ble unntatt offentlighet i Remiks og Tromsø Havn KF, men fra det offentligheten vet om noen som har søkt stillingene så holder ikke begrunnelsene mål. Det er for eksempel ingen grunn til å unnta fast ansatte i staten fra offentlig søkerliste, selv om de står i en omstillingsprosess. Dersom alle som er en del av en omorganiseringsprosess skal unntas fra offentlig søkerlister, blir det med dagens moderne arbeidsliv, omtrent bare studenter og arbeidsledige igjen.

Det største paradokset er likevel at for å kunne gjøre en best mulig jobb som leder i det offentlige, burde lederne omfavne offentlighetsloven og ikke forsøke å unngå den. Om man ikke kan stå på en offentlig søkerliste er det langt fra sikkert at man er den rette personen for jobben.

Både folkevalgte, offentlige ledere og ikke minst tilsynsmyndigheter som Fylkesmannen burde ta tak i hvordan offentlighetsloven praktiseres i forbindelse med offentlige ansettelser. Jørn-Even Hanssen er uansett som ny havnedirektør. Han er sikkert en flink person, men innbyggerne har ikke noe grunnlag for å mene om han var den beste personen for jobben. Ansettelsen skjedde tross alt i det skjulte.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse