Karl-Wilhelm Sirkka tilbakeviser påstander om at han er mot "det samiske" eller "ikke liker samer". Foto: iFinnmark

Er jeg anti-samisk?

Vi er et blandingsfolk på Nordkalotten og det sier seg selv at jeg - som finnmarkinger ellers - har gode venner blant samene.

Jeg er i en rekke sammenhenger blitt omtalt som en person som er mot «det samiske», at jeg «ikke liker samer». Det siste eksemplet i så henseende er lederen i «Nordlys» 8. november 2018 hvor vi som er mot forslaget til konsultasjonslov, blir betegnet som anti-samiske. Jeg oppfatter det slik at det siktes også til meg, fordi det i lederen er lagt inn en lenke til et innlegg som jeg har skrevet mot lovforslaget.

Egentlig burde jeg la det hele passere uten å bruke tid på dette, men har kommet til at en for situasjonen tilpasset «CV», vil kunne bidra til å oppklare åpenbare misforståelser om min person, samtidig som jeg med det, får anledning til å ytre litt om mitt favorittema for tiden; den ulykksalige avstamningspolitikken her i landet som nu kommer til uttrykk gjennom Regjeringens forslag til konsultasjonsplikt, - også for kommunene:

På farsiden er jeg etterkommer av innvandrere fra Finland. Min mor var hverken same, norsk-finne eller kven. (Skal man tro samepolitiske aktivister og deres støttespillere ved UiT, var mamma etterkommer etter «inntrengere, okkupanter og kolonister»).

Under oppveksten i Vadsø, under utdanningen, i forsvaret, som journalist og redaktør av Høyreavisen Finnmark Tidende og som Nord Norges representant i Unge Høyres Sentral-styre og i yrkeslivet ellers har jeg, som finnmarkinger flest, hatt og har gode relasjoner til samer.

I jobben i 1964-1967 som fylkessekretær i Finnmark for Folkepartiet Høyre, under generalsekretær Kåre Willoch og med stortingsrepresentant Erling Norvik som inspirator/motivator, ble organisasjons- og politikkutvikling i Kautokeino, Karasjok, Polmak/Tana og Nesseby, vektlagt.

Som politisk organisator arbeidet jeg tett med Høyres ordførerkandidat i Kautokeino, Lauri Keskitalo (bestefar til Aili Keskitalo) og ble godt kjent med fastboende samer, reineiere, deres familier og drengene.

På tampen av mitt yrkesliv har jeg som konsulent, hatt bedrifter eiet av reineiere og sametingsrådet som oppdragsgivere. Jeg tar også med at jeg har bistått ledelsen i RidduRiddu og Senter for nordlige folk i strategiprosesser, forøvrig med Henning Olsen (for tiden sametingsråd) som dyktig leder.

Vi er et blandingsfolk på Nordkalotten og det sier seg selv at jeg - som finnmarkinger ellers - har gode venner blant samene.

Aili Keskitalos forfedre flyttet til Norge mange år etter at min bestefar bosatte seg i Vadsø, forøvrig lang tid etter de siste grensedragningene (1751 og 1826). Jeg er norsk. Aili Keskitalo ble urfolk, er tildelt særrettigheter og krever selvbestemmelse. Jeg må nøye meg med medbestemmelse.

Mitt anliggende er å rette søkelyset på den etniske slagsiden i det utmattende samspillet mellom den meget aktive, målrettede, samepolitiske eliten og landets politiske elite som dessverre etter mitt syn, ikke ser konsekvensene - også for samene - av sine avstamningspolitiske disposisjoner.

Forslaget til konsultasjonslov vil innebære en kraftig økning i forskjellsbehandlingen med utgangspunkt i etnisitet og avstamning. Seniorrådgiver på Sametinget, Torvald Falch, uttaler forøvrig i en nyutkommet bok at samene er hverken politisk, sosialt eller økonomisk marginalisert. Hvorfor skal samene da allikevel gis en rekke politiske særrettigheter?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse