Jonas Gahr Støre har, som han selv har sagt, en ryddejobb å gjøre internt i partiet. Men i motsetning til hva han også gir uttrykk for, skal det mer enn en intern oppvask til for å peke ut en framtidsvisjon for nye velgere. Foto: Bernt Sønvisen, Arbeiderpartiet

APs problem er ikke Giske, men mangelen på politiske alternativ

Jonas Gahr Støre har gitt seg selv kort frist på å lande dramaet rundt Trond Giske. Kanskje klarer han det. I så fall gjenstår uansett hans største problem: Å redde Arbeiderpartiet ut av den politiske sumpen partiet for tida befinner seg i.

På mikronivå handler det om et parti som tilsynelatende har sluttet å lytte til det som rører seg utenfor LO-borgen og på partikontoret.

For krisa i Arbeiderpartiet verken begynte eller slutter med anklagene mot partiets nestleder. Det handler dypest sett om et parti så visjonsløst at velgerne ved siste valg foretrakk Siv Jensen foran Jonas Gahr Støre.

På meningsmålingene fortsatte tilbakegangen for Arbeiderpartiet også etter valget.

Lenge før Giske

Jeg blir ikke overrasket om målingene framover viser et parti på vei mot en oppslutning under 20 prosent. Det vil i så fall være en endelig bekreftelse på et politisk jordskjelv som startet lenge før Trond Giske ble nesteleder i Arbeiderpartiet.

Martin Kolberg, i dag Norges eldste stortingsrepresentant, tok i Klassekampen før jul et kraftig oppgjør med sitt eget parti. Kolberg, som ble partisekretær i AP etter katastrofevalget i 2001, tegnet i intervjuet med Klassekampen bildet av et parti nærmest i oppløsning. Og det på et tidspunkt hvor Giske-saken ikke en gang fantes.

  • Valget i 2001 var en katastrofe og en skandale, sa Kolberg, og la til:
  • Situasjonen for Det norske Arbeiderparti er mye mer alvorlig i dag enn det var i 2001.

Hans kriseforståelse handler om et parti som ved siste valg var i ferd med å miste sin ideologiske begrunnelse.

Svaret fra Arbeiderpartiet på det Kolberg beskriver som en ideologisk krise, var en analyse av hvordan partiet håndterte media. Det handlet om et budskap som ikke nådde fram.

I begrenset grad handlet selvransakelsen om et parti som manglet et alternativt budskap.

Et demokratisk problem

Forleden kom det en ny valganalyse fra Arbeiderpartiet. Denne gangen i form av et lekket notat, forfattet av rådgiverne i partiets stortingsgruppe. Rapporten underbygger mistanken om et parti uten retning og uten politiske retningsvisere.

Sett i lys av dette er Giske-saken en avsporing. En kompliserende og alvorlig sak, men likevel en avsporing i forhold til et parti som allerede var på kanten av stupet.

Siden valget i 1957 har oppslutningen om Arbeiderpartiet gått tilbake. I 2009 kunne det se ut som om trenden var brutt, men valgene i 2013 og 2017 viste med all mulig tydelighet at 2009 var et unntak, ikke en trend.

Neste meningsmåling vil vise det samme, og dermed også illustrere med all mulig tydelighet at vi står overfor et demokratisk problem.

Et problem som oppstår fordi Arbeiderpartiet for tida er uten evne til å vise velgerne en alternativ vei inn i framtida.

Jonas Gahr Støre har, som han selv har sagt, en ryddejobb å gjøre internt i partiet. Men i motsetning til hva han også gir uttrykk for, skal det mer enn en intern oppvask til for å peke ut en framtidsvisjon for nye velgere.

På mikronivå handler det om et parti som tilsynelatende har sluttet å lytte til det som rører seg utenfor LO-borgen og på partikontoret.

Jages fra skanse til skanse

Jeg er ikke alene om å ha registrert et politisk mønster hvor tillitsmenn i AP forsvinner inn i sine mobiltelefoner eller nettbrett så snart de selv har gått av talerstolen, hvis de ikke allerede har satt seg på et returnerende fly når neste taler får ordet. Bare når en mikrofon eller et TV-kamera dukker opp, er det mulig å spore et slags engasjement for hva som rører seg rundt dem.

Det samme gjentar seg i disse dager, mens Giske-saken utspiller seg for åpen scene. Meldingene fra ledelsen i Arbeiderpartiet er myntet på pressens kommentariat, ikke på velgere på jakt etter en alternativ politikk.

Partiet lar seg jage fra skanse til skanse, mens det politiske budskapet ligger skadeskutt igjen på et mørkeloft på Youngstorget.

Og dermed forspilles også mulighetene til en demokratisk prosess drevet fram av en reell og ekte politisk debatt om framtida for nasjonen Norge.

Arne O. Holm er redaktør i High North News ved nordområdesenteret i Bodø, og fast gjestekommentator i Nordlys. Holm har en en lang karriere i norsk presse bak seg, i blant annet Dagens Næringsliv, Dagbladet og NRK.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse