Vi skal fortsette å leve av havressursene, slik man har gjort i Lofoten, Vesterålen og Senja spesielt og i Norge generelt i flere tusen år, og som vi kan fortsette med minst like lenge om vi forvalter det riktig, skriver Marta Hofsøy. Foto: Torgrim Rath Olsen

Arbeid til alle, også i fremtida

Det er ingen motsetning mellom å holde sårbare områder oljefrie og å være i førersetet for å utvikle ny industri.

Steinalderen tok ikke slutt fordi det ble tomt for stein. Like lite kan vi vente på at oljealderen tar slutt. Når det er tomt for olje er det for sent.

For ei uke siden tok Arbeiderpartiets landsmøte en klok beslutning om å la fiskeri- og turistnæringa få forrang og holde Lofoten, Vesterålen og Senja oljefritt. Vedtaket kom etter et bredt folkekrav; i befolkninga, hos de som er mest berørte og ikke minst en enorm bredde i grasrota i partiet.

Beslutninga ble møtt med stor folkefest og feiring, men som ventet har noen reagert og kalt det industrifiendtlig. En del spør: hva skal vi leve av i fremtida, om ikke olje?

Det korte svaret. Vi skal fortsette å leve av havressursene, slik man har gjort i Lofoten, Vesterålen og Senja spesielt og i Norge generelt i flere tusen år, og som vi kan fortsette med minst like lenge om vi forvalter det riktig.

Vi har aldri levd av Lofotolje, men Lofottorsken har holdt oss gående i generasjon etter generasjon.

Det litt lengre svaret. Vi lever i en landsdel som ikke har mangel på arbeid, men arbeidskraft. Som ikke opplever nedgangstider, men har all mulig grunn til optimisme. I Nord-Norge vokser viktige næringer som fiskeri, havbruk, kraftkrevende industri og reiseliv. Dette skal vi fortsette å leve av i fremtida.

Det er likevel viktig å slå fast at beslutninga om et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja er et taktskifte for Arbeiderpartiet. Et nødvendig et. Å sette ned foten for et omstridt område innebærer at vi slår fast at et sted må grensa gå.

AUF har satt oss en ambisjon om en styrt avvikling av oljeindustrien innen 2035. Det er på tide at styringspartiet Arbeiderpartiet også tør å vise styringsevne og -vilje til å gjøre det grønne skiftet til praktisk politikk.

Steinalderen tok ikke slutt fordi det ble tomt for stein. Like lite kan vi vente på at oljealderen tar slutt. Når det er tomt for olje er det for sent.

Noen påstår det er naivt av AUF å sette seg et mål for avvikling av oljeindustrien. Det er jeg dypt uenig i. Det som er naivt er å si at vi kan fortsette som før og å utdanne tusenvis av unge til å jobbe i ei næring som vi alle vet må ta slutt.

Ja, målet er ambisiøst. Men har vi noe annet valg?

Vi har 11 år på oss for å oppfylle Parisavtalen om reduserte klimautslipp i verden. Da må vi sette oss høye mål. I følge en rapport (https://www.kirkensnodhjelp.no/globalassets/lanserte-rapporter/2018/norw…) har Norge med våre historisk høye utslipp kombinert med høy økonomisk velstand, verdens største ansvar per innbygger til å bidra til å begrense menneskeskapt oppvarming.

Det må vi klare samtidig som vi skaper nye arbeidsplasser, stiller krav om bærekraftighet og innovasjon. Det må ikke være en motsetning mellom arbeid til alle i dag og i fremtida.

Det er et enormt ansvar vi har fått, og ingen av oss har ønsket det. Men vi er nødt til å ta grep. Beslutninga om oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja er et klokt kunnskapsbasert steg i riktig retning.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse