Annonse
KRISE: Arbeiderpartiet er et parti i krise, og under landsstyremøtet tirsdag tok partileder Jonas Gahr Støre selvkritikk. Foto: Terje Bendiksby, NTB Scanpix

Ap har sluttet å se Norge nedenfra og opp

Hvis Jonas Gahr Støre og Arbeiderparti skal vinne Nord-Norge tilbake, må han lede an i nasjonal samfunnsbygging i nord.

På Arbeiderpartiets landsstyremøte tirsdag varslet Jonas Gahr Støre at Arbeiderpartiet skal forene klimapolitikk og industripolitikk. Da håper han å komme ut av spagaten Ap står i.  Lykkes han, kan han  legge grunnlaget for at Ap overlever som en politisk kraft.

Det er for eksempel sant, som Støre nevnte, at det er mulig å skape hydrogen av vindkraft i Finnmark. Mulighetene er store i et land som består av hav og kyst. Man kan kombinere sysselsetting og klimakamp.

Og i nord vil mange bli beroliget over at Støre var så tydelig på forsvaret av EØS-avtalen, og han ikke vil sette en sluttdato for olje- og gassindustrien. Dette er viktige avklaringer, ikke minst for Nord-Norge, der næringslivet i stor grad er rettet mot eksport.

Og Støre identifiserer noe vesentlig når han sier Ap må sørge for likeverd, tjenester nær folk og god velferd over hele landet. Demontering av høgere utdanning i Nordland, og turbulensen rundt luftambulansen i nord er to av flere saker som har opprørt nordlendingene.  

Støre snakket om forholdet mellom by og land.  Han virker litt engstelig når han nærmer seg temaet. Lite tyder på at Støre bygger sin analyse rundt den opplagte erkjennelsen; at den politiske interessekampen faktisk er reell. I kretsen rundt Støre er det en tendens til å se på sentrum-periferi i norsk politikk som konstruert og overspilt, funnet opp av bygde-populister i Senterpartiet. At dette har fått feste seg, er trolig en av de mest fatale kortslutningene i Arbeiderpartiets ledelse.

Støre sier Ap skal sentralisere der vi må, og desentralisere der vi kan. Det er en god analyse. Men hvis Ap skal vinne folk i nord tilbake, må han vise en mye større vilje til å desentralisere makt og kunnskap. For eksempel har mye av kritikken hans av regionreformen blitt et puslete løp etter Senterpartiet.

Utfordringen er at Ap tradisjonelt har vært tilhengere av en sterk sentralmakt, og dagens Ap-ledelse har kommet på defensiven når det gjelder fordeling av kunnskap og kompetanse over hele landet. Ap fremstår i dag som en bremsekloss i dette arbeidet, ikke en spydspiss.

Når arbeidsplasser skal flyttes ut av Oslo, demper det åpenbart voksesmertene i Oslo-regionen, samtidig som distriktene tilføres kompetanse. Men her er det Høyre som har gått i bresjen de siste 30 årene, ikke Arbeiderpartiet, til tross for at både direktorater og annen statlig virksomhet med fordel kan flyttes ut av Oslo.  Statlige og nasjonale oppgaver ut av Oslo kunne blitt en stor Ap-reform, slik Mette Frederiksen og de danske sosialdemokratene vil omfordele og flytte virksomhet ut av København.

Men da må Ap våge å trosse de sterke statlige fagforeningene og byråkratiet i Oslo. Altså utfordre mange av  sine egne velgere i hovedstaden for å vinne nye i distriktene. Det samme gjelder annen nasjonal infrastruktur. Hvorfor skal Norsk Romsenter ligge i Oslo og ikke i Tromsø og på Andøya som har verdensledende forskningsmiljøer på området?

Støre sa i sin tale til landsstyret at nederlaget hans i Nord-Norge smertet. Det skulle ellers bare mangle. For valgkampen sto til stryk og resultatet var historisk svakt.  Men det er altså Ap som har forlatt nordlendingene, ikke nordlendingene som har forlatt Ap. Forstår Støre og rådgiverne hans forskjellen?  Svaret betyr mye for retningen som stakes ut videre. Problemet er ikke at Ap “ikke nådde ut og ikke klare å gjennomføre strategien sin”. Problemet er at Ap ikke har løsninger som gjør at nordlendingene ser på partiet som et redskap for sine interesser. Derfor har Ap mistet den fundamentale tilliten partiet hadde i nord.

Støre snakket om Arbeiderpartiets rolle i gjenreisningen av landsdelen etter 2. verdenskrig. Det var en nasjonal oppgave, og Einar Gerhardsen ledet an. Dagens Nord-Norge trenger ingen gjenreising, tvert imot. En landsdel med et lønnsomt næringsliv venter på å bli tatt aktivt i bruk. Så blir spørsmålet hvorfor Støre ikke løfter frem at han vil bygge Nord-Norgebanen? Det burde passe godt inn i fortellingen hans, med en kombinasjon av verdiskapning og klima. Men kanskje har Støre allerede fått kalde føtter når han ser tunge maktmiljøer i Oslo mobilisere mot jernbane i nord?

I Dagens Næringsliv rapporter politisk redaktør Kjetil Bragli Alstadheim fra New York at norsk fisk nå kan få flyskam. En gruppe FN-eksperter anbefaler å unngå transport av fisk med fly. Det er dramatiske framtidsutsikter for Nord-Norge, som mangler alternativer til vogntog og fly når fisken skal til markedene. Fisken må altså bli klimavennlig, og elektriske fly over lange distanser er årtier frem i tid.

Så blir spørsmålet om Støre gjør jernbane i nord til noe mer enn en valgkamp-stunt. Eller vil han forlate den administrative tenkningen og gjøre det til sin store sak i nord, og stå i stormen, dristigere og modigere enn før? 

Det viktigste Ap kan gjøre, har likevel med egen organisasjon å gjøre. Aps egen partiorganisasjon ute i landet har blitt en pyntegjenstand. Partiet har sluttet å se Norge nedenfra og opp. Støre leder et elitært parti som har svak kontakt med grasrota. Mye av makten sitter i rådgiverapparatet i Oslo, som har est ut og bestemmer politikkutformingen.

Her må tyngdepunktet forskyves kraftig, om Ap skal ha noe som helst håp om å bli en folkebevegelse igjen. Da kan kanskje viljen til å endre Norge stå opp igjen fra de døde.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse