Annonse
SPLITTELSE: Fra torsdagens kommunestyremøte i Nordkapp.Ordfører Kristina Hansen på talerstolen. Foto: Randi Iren Olsen/Finnmarksposten.

Arbeiderpartiet i Nordkapp-saken: konformitet og konspirasjon

Falske nyheter og fabrikkerte sannheter er en del av dagens politiske virkelighet. Myndigheter blir møtt med konspirasjoner, og svarer med konspirasjonsteorier. Konspirasjon er å antyde at en motstander ikke har rent mel i posen, tilbakeholder informasjon, eller samarbeider med motparten i en sak. Ingen av delene fremmer dialog, åpenhet eller demokrati. Dette fikk man nylig demonstrert i Nordkapp.

Med Arbeiderpartiets stemmer (10 mot 9 stemmer), vedtok kommunestyret i Nordkapp (20. juni 2019) at regimet på Nordkapp-fjellet skal bli som det har vært, med privat drift og forvaltning. Alternativet var at kommunen skulle overta, trolig med unntak av Nordkapphallen. Spørsmålet som mange stiller seg, er hvorfor partiet inntok denne holdningen. Tross alt stiller trolig folk flest, både i Nordkapp og resten av landet, seg uforstående til beslutningen. Den innebærer at en utenforstående investorgruppe fortsatt skal tjene store penger på virksomheten, mens bare smuler går til lokalsamfunnet. Arbeiderpartiet gir ikke noen begrunnelse for sitt ståsted. Og beslutningen var åpenbart tatt før man kom til kommunestyret.

Den første nærliggende forklaringen er at det man besluttet fra et kommunalt ståsted er beste løsning, altså at det er en rasjonell beslutning. Et av argumentene for kommunal overtakelse er at det er friluftsområde og at Friluftlivslova gjelder der, og at dagens regime og billettpris er i strid med denne lova. Den sier at man bare kan ta seg betalt for enkel tilrettelegging, og åpenbart ikke for driften av en stor kommersiell turistattraksjon, og profitt til eierne. Om kommunen overtok, ville den få ansvar for tilrettelegging samtidig som inngangsbilletten og inntektene derfra ville måtte bli redusert betraktelig. En annen forklaring kan være at inntektene fra en modifisert utgave av dagens modell vil gi kommunen gode inntekter. Rica/Scandic, som er driverkonstellasjonen i dag, har lovet å opprette et kommunalt fond, og leieinntektene til Finnmarkseiendommen (Fefo) for grunnen og formodentlig også kommunens andel av dette, vil ganske sikkert bli langt større enn dagen 60-80 000 kroner i året – noen millioner kan man anta. Det er kanskje også grunn til å tro at Rica/Scandic kan ha truet både med rettssaker, og med å stenge ned hotellet i Honningsvåg om vinteren, hvilket vil gå ut over lokalsamfunnet på mange vis. Og dessuten; man vet hva man har, tross alt er turismen en viktig sysselsetter og inntektskilde i kommunen. Altså kan det være gode grunner for å holde fast ved den private løsningen man er kjent med.

En annen mulig forklaring på Arbeiderpartiets standpunkt kan være å finne i partiets industrilinje. Partiet har i mange tiår støttet aktører som skaper arbeidsplasser – og er en pådriver for industriutvikling. Arbeiderpartiet er derfor ikke et parti for småfolk, men like mye et parti for kapital, investorer og finansinteresser. Det er slike aktører som holder liv i de store bedriftene som kommuner flest i dag foretrekker. Ap i Nordkapp er ikke noe unntak. Altså er vedtaket i tråd med Aps nasjonale linje. Partiets mantra er å skape industriarbeidsplasser. Som fiskeforedling, fiskeoppdrett og oljevirksomhet er Rica/Scandic-driften i og på Nordkapp industriell.

Så kan man spørre og det ikke finnes rasjonelle grunner for det motsatte standpunkt, at Nordkappfjellet bør drives av det offentlige? Jo, de finnes. Man kunne få inn flere aktører på platået, konkurranse i stedet for monopol, man kunne få et parkeringssystem som kommunen kunne tjene penger på, man ville kunne gjøre opp for tidligere tiders overgrep mot lokalsamfunnet og reindrifta. Begge parter har vært holdt utenfor i 90 år, grunnet et monopolkrav fra driftsselskapet ved etableringen i 1928. Siden den gang har overskuddet derfra gått ut av kommunen, til profitt og investeringer andre steder. Dette tas ikke inn i saken. I det hele vitner behandlingen fra kommuneledelsens side om liten kunnskap om fortiden, om moderne forretningsdrift og alternative modeller, og om drivere som kynisk utnytter det avisa Nordlys nylig kalte lettlurte finnmarkinger.

Når man hører på debatten er det imidlertid ikke lettlurthet som slår en, det virker som folk utmerket godt vet hva de holder på med. Dermed er det grunn til å leite etter alternative forklaringer, som sikkert vil bli møtt med at det er konspirasjonsteorier. Konspriasjonsteorier eller konspirasjonisme er under Trumpismen blitt et teorifelt. Konspiratoriske forestillinger konkurrerer med fakta, og konspirasjonsteorier synes være en virkningsfull måte å svekke sine politiske motstandere på. Vi så det nettopp i Nordkapp, i kommunestyrets håndtering av saken om Nordkappfjellet.

En av teoriene er at Nordkapp AP og kommunens representanter er «kjøpt og betalt», eller at de har personlige fordeler av dagens regime. Besnærende tanke, da faller alt på plass. For hvorfor skulle de være mot at folket skulle ta over styringen, om de ikke har noe å vinne på det sjøl? Dette er hva mange tror, uansett om det er noe i det, eller ikke. Forestillingen om at kommunen er truet av Rica/Scandic-systemet og redd for rettssaker, har liknende karakter. Slike antakelser er en måte å utøve konspirasjon på, å antyde urent trav fra aktører som har personlige eller institusjonelle interesser i et bestemt utfall av en sak. I nordkappsaken florerer konspirasjonene begge veier. Når mange i kommunstyret føler at mye er usagt, uutredet, skjult og trenert, vil konspirasjonsteorier oppstå, om relasjoner som ikke er kjente.  «Vi må få alle fakta på bordet», sa man i kommunestyret på Nordkapp. Men finnes det bare ett sett av «fakta»? Trolig ikke. Det kunne imidlertid virke som om det var sider ved de ulike modellene som ikke var tilstrekkelig utredet. Flere etterlyste konsekvensutredninger, flere antydet at ledelsen har unnlatt å informere eller holdt tilbake informasjon. På grunn av manglende åpenhet florerer mistenkeliggjøring og konspirasjonsteorier. Mangelfullt kommunalt håndtverk gir grobunn for slikt. 

I mange innlegg i debatten og en sak i saken, var om saksbehandlerne var uhildet. Ordføreren sitter i et av Fefos styringsorganer, og rådmannen hadde tidligere sittet på alle sider av bordet som styreleder av Fefo inntil mai 2018, og selv om han da trakk seg fra dette vervet – er han inhabil? Han er/var ikke det hevdet flere, og ville forkaste saksframlegget på dette grunnlag. Men også i spørsmål om habilitet ble kritikerne av kommuneledelsen nedstemt. Måten kommunen hadde forberedt saken på og måten ordføreren og rådmannen forholdt seg til saken i møtet på, bidro først og fremst til tåkelegging, og til at konspirasjonene florerte og kommer til å florere i ettertid. Konsekvensen av slik administrativ praksis og slike debatter er svekket tillit både til kommunen og til demokratiet.  Og siden man ikke her vet om det er lokal eller nasjonal politikk AP-politikk som er i spill, er vel tilliten til Arbeiderpartiet som sådan også svekket. Opptredenen på Nordkapp er blitt et nasjonalt anliggende. I det ligger det kanskje også et håp om at noen mer ansvarlige griper fatt i saken.

Motstanderne av dagens regime mener at kommuneledelsen står i ledtog med eierne av det gamle regimet, men blir selv mistenkeliggjort for både det ene og det andre. Og det kan være at det er slik. Det er det som er det kinkige i saken og som gjør at konspirasjonismen florerer. Resultatet er splittelse. Mye av dette kunne vært unngått med mer åpenhet og dialog.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse