- Mæland får finne på noe annet, sa fylkesordfører Ragnhild Vassvik om kommunalministerens invitasjon til møte 20. august. Men nå murres det kraftig mot finnmarkingenes egotripp fra partifeller andre steder i landet. De frykter at Finnmark setter reformen - og dermed 5000 mulige arbeidsplasser - i spill. Arkivfoto: NTB

Arbeiderpartiets heiarop for sivil ulydighet

Er sivil ulydighet helt greit for et parti som tar mål av seg til å lede landet?

Det murres kraftig  i Arbeiderpartiet lenger sør i landet. Finnmarkspolitikerne er alt annet enn populære blant mange av sine egne. For i fylkene som er kommet langt i sammenslåingsprosessen er bekymringen nå at reformen svekkes og at oppgaveoverføringen fra staten kan bli skadelidende.  

Andre fylker har nemlig vedtatt sammenslåing fordi man vil styrke det regionale nivået ved å gi det flere oppgaver og arbeidsplasser. Det Finnmark driver på med, oppleves som en torpedering av hele reformen.

Det er kun to partier som tjener på dette: Høyre, som egentlig ikke ønsker noe regionalt nivå, og Senterpartiet som opptrer som fortidsminneforening og ikke vil ha endringer i det hele tatt. Ser man bort fra Finnmark, har Arbeiderpartiet ingen ting å vinne på saboteringen, snarere tvert imot.

Finnmark har, med Arbeiderpartiet i spissen, levert en blåkopi på hvordan man skal torpedere vedtak i Stortinget eller andre demokratisk valgte organer: opprett en facebookgruppe og arranger folkeavstemning. Etter det tar politikerne over, og nekter å delta, bidra eller ta ansvar. I fremste rekke her står profilerte Arbeiderparti-politikere og heier på denne formen for sivil ulydighet. Partileder Jonas Gahr Støre ble tiljublet da han på et folkemøte i Vadsø oppfordret folk til å stemme nei i folkeavstemningen. Det ville han selv gjort, dersom han hadde vært finnmarking, sa han til forsamlingen med Helga Pedersen og Ragnhild Vassvik på første rad. Etter det har fylkesordfører Vassvik fått en overdose selvtillit, slik at hun åpenbart tror at avstemningen trumfer to stortingsvedtak. Når en fylkesordfører tror at hun ikke trenger bry seg om verken storting eller regjering, men kan kjøre eget løp, er det sivil ulydighet på laveste plan, signert Arbeiderpartiet. 

Er sivil ulydighet helt greit for et parti som tar mål av seg til å lede landet?

Skal lokalpolitikere og facebook-grupper tegne kartet over Norge og velte reformer som landets høyeste demokratiske organ har vedtatt?

Stavanger Aftenblad skriver på lederplass at Finnmark må settes under administrasjon  til fylket igjen har en troverdig, operativ fylkeskommune. Dråpen som har fått begeret til å flyte over, er at fylkesordfører Ragnhild Vassvik nekter å stille til møte med kommunalminister Monica Mæland mandag 20. august. Fylkesordførerens reaksjon på invitasjonen fra statsråden var at «Mæland får finne på noe annet».

Dette er med på å bryte ned sympatien motstanderne i Finnmark har hatt til nå. Det går ei grense. Lederskribenten er dessuten grundig lei av argumentet om at «de i Oslo (og andre søringer) ikke forstår oss». Bak utblåsningen ligger selvsagt bekymring for hele reformen, og dermed også oppgaveoverføringene fra staten. Ekspertutvalget foreslo 5000 arbeidsplasser overført, med tjenester til en samlet verdi av 25 milliarder.

Å være uenig i et stortingsvedtak er en ting. Noe helt annet er å sabotere det  slik at situasjonen blir prekær. Der er vi nå.

Finnmark og Troms fylkeskommuner opphører å eksistere 1. januar 2020. Det har Stortinget vedtatt. Fra da av går pengene, alle overføringene fra staten, til den nye, sammenslåtte fylkeskommunen. De som tror de kan tviholde på den gamle, må innse at det betyr konkurs ved første lønnsutbetaling.

Det er umulig å overføre penger til organisasjoner som ikke finnes.  Det er de kalde fakta her. For å sikre befolkningen tjenester som buss og hurtigbåt, videregående skoler og tannhelse, blant annet, må det etableres en ny organisasjon: et sammenslått Troms og Finnmark.

 Den nye fylkeskommunen skal også sikre lønningene til 3300 ansatte fra 1. januar 2020. Men der Troms har vedtatt at alle ansatte skal med i ny organisasjon og gitt dem rettigheter til jobb, har Finnmark ikke foretatt seg noe som helst. I stedet gambler fylkespolitikerne på omkamp i Stortinget. Det er forståelig om de ansatte i Finnmark fylkeskommune er uroet for arbeidsplassene og framtida. Når alt er satt i spill, oppleves ikke jobbene som trygge.

Hva tenker Arbeiderpartiet og fagbevegelsen om det?

Tida har løpt fra fellesnemda. Derfor bør statsråd Mæland lytte til forslaget fra Troms og gi departementet en rolle som gjør at prosessen kan gå videre. Det kan hun gjøre ved å endre forskriften, for eksempel. Og gjerne plusse på med det som ingen hadde forestilt seg kunne bli nødvendig: et eget punkt om sanksjoner for sabotering.  

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse