Annonse
ANSTENDIG: Arctic Center ønsker å utvikle et positivt samarbeid for å fremme samisk kultur på en anstendig måte, skriver daglig leder, Erik Joachimsen. Illustrasjon: Arctic Center

Arctic Center: Finnheia skal bevares

Arctic Center-prosjektet skrider fremover, og det nærmer seg kommunestyrebehandling av to planforslag i nedre del av Finnheia i Håkøybotn. Dette byr på utfordringer, men også gode muligheter for samspill mellom samiske interesser og et voksende reiseliv i Tromsø. Arctic Center ønsker å utvikle et positivt samarbeid for å fremme samisk kultur på en anstendig måte.

Arctic Center vil selvsagt vise den største respekt for kulturminnene, som er godt bevart til tross for at friluftsmennesker i ren uvitenhet har brukt de fredede ildstedene til båltenning.

Fra slutten av 1700-tallet og frem til cirka 1922 var området Straumsbukta til Finnheia et kjent sommerbosted for samer fra Könkämä sameby i Sverige. Flyttingen av reinflokken foregikk i begynnelsen av mai over Rystraumen, og det ble etablert en rekke boplasser i form av torvgammer og telt samt en nomadeskole hvor barna fikk undervisning i sommerhalvåret. Utpå høsten startet flyttingen til vinterlandet i Karesuando.

I 1919 trådte reinbeitekonvensjonen i kraft, og de svenske flyttsamene ble følgelig nektet å bruke området etter 1922. Restene av bosettingene ligger der den dag i dag, nokså lett synlige i terrenget, beskyttet av fredningsvedtak. Det er mange i Tromsø som ikke er klar over denne historien.

I 1988 fikk Arctic Center regulert et område på 8.000 mål regulert til alpinanlegg, hotellområde og øvrig infrastruktur i Håkøybotn på Kvaløya. Innenfor et relativt konsentrert område på 30 – 40 mål på Finnheia, i den øvre delen av det regulerte området, finner man noen av de samiske fortidsminnene. Dette området kan selvsagt ikke bebygges, da lovverket gir disse viktige kulturminnene vern mot inngrep. Det aller fleste av de samiske bosettingene befinner seg utenfor Arctic Centers område, og strekker seg nedover mot Straumsbukta.

I løpet av det siste året har Arctic Center levert inn to ulike planforslag som har som formål å omregulere bunnstasjonen for alpinanlegget, samt å regulere et hyttefelt. Hyttefeltet har alltid vært med i planene, og ble omtalt av Erlend Rian i lokalavisene allerede i 1992. Grunnen til at dette søkes omregulert nå, er at Tromsø kommune først i 2017 fikk ervervet bruksretten til å etablere skiheiser i fjellet. Denne bruksretten ble senere overført til Arctic Center, som deretter har utbetalt erstatning til to grunneiere.

Ingen av disse to planene griper direkte inn i kulturminnene på Finnheia. Det vil være en avstand på 150 - 200 meter fra øvre del av hyttefeltet til nærmeste kulturminne, som først og fremst består av gammetufter og bålplasser. Området med samiske fortidsminner utgjør tre prosent av det regulerte arealet innenfor Arctic Center.

Arctic Center vil selvsagt vise den største respekt for kulturminnene, som er godt bevart til tross for at friluftsmennesker i ren uvitenhet har brukt de fredede ildstedene til båltenning. I dag finnes det ingen informasjon eller oppmerking på Finnheia.

Restene av boplassene på Finnheia representerer både en utfordring og en mulighet. Ved å informere og markere fortidsminnene, samt å hindre ferdsel på de stedene som er mest sentrale, vil kulturminnene kunne få en bedre beskyttelse mot uvøren bruk. Samtidig vil dette kunne legges opp som en vandring der både byens fastboende og turister vil kunne få lære mer om en av de største lokasjonene av samiske tufter som finnes i landsdelen. Det finnes mange eksempler på at samiske kulturminner har blitt tilgjengelig for allmenheten, samtidig som de er godt bevart.

Vi som hver dag jobber for å få realisert Arctic Center vet at byens innbyggere heier på oss. Anlegget vil gjøre Tromsø til en bedre by å bo i, og det vil være et godt tilbud for stadig flere turister som besøker en by som har plassert seg på det internasjonale turistkartet. Da må vi spille kortene riktig, slik at vi både kan satse på turisme samtidig som samisk kultur ivaretas med respekt. Det samarbeid som pågår mellom Tromsø kommune og Sametinget i den hensikt å utvikle autentiske samiske opplevelsestilbud av høy kvalitet, vil også være høyst relevant for en utvikling rundt Finnheia.

Når Sametinget nå fyller 30 år, kan dette være en gylden anledning til å få til et samarbeid mellom reiseliv og samisk kultur. Det vil være en opplagt vinn-vinn-situasjon dersom kulturminnene blir ivaretatt, samtidig som historiene om Karesuando-samenes sommerbosettinger blir formidlet.

Det er finnes spenninger mellom samisk kultur og samfunnet forøvrig, noe vi dessverre ofte leser i nettavisenes kommentarfelt. En felles satsing på samisk kultur som en integrert del av et større reiselivsprodukt vil virke avdempende, og skape større forståelse for den samiske kulturs plass i vår landsdel – både overfor Tromsøs innbyggere og for de tusenvis av turister som årlig besøker Tromsø..

Kanskje vi også en dag vil kunne få oppleve at det etableres et samisk senter knyttet til både Finnheia og Arctic Center, et Sallir Siida, som en verdig presentasjon av samisk kultur. Det hadde vært en milepæl i arbeidet som pågår for å forvalte samisk kultur i et raskt voksende reiseliv.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse