Annonse
STOR SATSING: Slik ser utbyggerne for seg at anlegget Arctic Center vil fremstå. Skissen er utformet av Arkitektkontoret Amundsen for Arctic Center.

Arctic Center gir et lite stykke natur til folk flest

Arctic Center vil gjøre det mulig for folk flest å benytte et skianlegg av høy kvalitet.

Diskusjonen om Arctic Center (AC) går i alle retninger. Mange har meninger om mye. De fleste er «eksperter» på områder som berører komplekse fag som økonomi, biologi, miljø, bærekraft, forbrukerpsykologi, reiseliv, politikk, samfunnsplanlegging og fremtidsforskning for å nevne noen. Mitt fagfelt er forbrukerpsykologi. Her studerer vi blant annet fenomener som viser at det er fullt mulig å argumentere med miljø- og bærekraftsargumenter både ut fra egoistiske og kollektivistiske motiver. Selv er jeg glad i naturen, og jeg trives med å ha den for meg selv både på sjø og land. Jeg kan se det som en «uting» at mange bruker lysløypa på øya om vinteren. Dette gjør at jeg gjerne tar mine skiturer tidlig på morgenen eller seint på kvelden. På den annen side synes jeg det er fantastisk at Tromsøs befolkning har ei lysløype som er svært tilgjengelig og av god kvalitet. Gratis å bruke er den også.  Når publikum velger varer og tjenester, står fire drivere sentralt. Det er kvalitet, tilgjengelighet, pris og variasjonsmuligheter. Individuelle (miljø)verdier og personlighet er viktig, men her kan vi være strategiske og gi uttrykk for noe annet enn det vi virkelig mener.

Kvalitet og tilgjengelighet for flest mulig

AC vil gjøre det mulig for folk flest å benytte et skianlegg av høy kvalitet som dessuten er lett tilgjengelig. Anlegget vil bidra til å gjøre Tromsø til et mer attraktivt bosted, studiested og reisemål. Folk i Tromsø kan benytte fasilitetene på hverdager, i helger og i ferier uten å måtte reise langt, ta inn på dyre hotell og bruke mye tid og energi på komme seg frem til destinasjonen. De kan kjøpe opplevelsene når de vet at været er godt. Slik blir risikoen knyttet til opplevelsen mindre enn når vi må bestille flere uker i forveien.

Da jeg kom til Tromsø for 40 år siden hendte det jeg besøkte skitrekket i Kroken. Men jeg følte snart at dette ikke var stedet for meg. Da var det bedre å ta en ekstra fridag, sette seg i bilen og kjøre til Riksgrensen eller Levi. En slik tur tar lang tid og koster mange penger. Den er altså på ingen måte lett tilgjengelig. Jeg er ikke alene om å søke etter skiopplevelser utenfor nærområdet mitt. I dag kjenner jeg mange miljøforkjempere som drar til Østerrike og Italia for å stå på ski. Eller de drar til New Zealand, Alaska, Sør-Amerika eller Canada for å fiske eller søke andre naturopplevelser. Det er mulig at de kjøper noen klimakvoter for å få bedre balanse i miljøregnskapet – i alle fall psykologisk og verdimessig.

Tilgjengelighet er viktigere for fattige enn for rike. At mange i Tromsø ser etter muligheter til å nyte «nedoverbakker» fikk vi et godt eksempel på da Kroken Alpinpark arrangerte et midnattsol-arrangement i slutten av mai. De forventet 30 gjester, men hele 1500 møtte opp selv med coronarestriksjoner. Dette er en indikator på at mange i Tromsø-området ønsker å utnytte mulighetene når de byr seg. Det å få folk flest ut i naturen så ofte som mulig er et tiltak som kommer et hele samfunnet til gode, ikke bare de få «entusiastene» som er mest synlige i mediebildet.

Variasjonsmuligheter gjøre flere tilfredse

Variasjon er noe de fleste setter pris på, både innbyggere, studenter og turister. Spania har i flere 10-år markedsført landet med slagordet «Everything under the sun». Mange reiser til Spania for å oppleve sol og varme, men det er ikke bare der fortrinnet ligger. Det er begrenset hvor lenge vi ønsker å sole oss. Noen vil feriere med familie og venner, men verdsetter andre opplevelser høyere enn sola. Derfor tilbyr landet mange og ulike opplevelser i tillegg. Enkeltpersoner ønsker variasjon, og vi har ulike preferanser for hva vi liker og er villige til å betale for. Et relevant poeng i denne sammenheng er at Spania nå satser på å øke tilgjengeligheten av utleieboliger. Studier viser at ferierende som bor i boliger er mer tilfredse, oppholder seg lengre og bruker mer penger enn de som bor på hoteller. AC vil gjøre det mer attraktivt for familier å feriere sammen, bo sammen og samtidig kunne kjøpe og nyte ulike opplevelser som Tromsø by kan tilby. Det er risikabelt å selge forventninger om «nordlys» uten å kunne tilby alternativer som kan berike en lang reise. Det å bruke tid sammen med familie/venner på ferie er en opplevelse i seg selv, og den er mindre avhengig av vær og vind. Å tilbringe tid i en bolig med god plass og høy kvalitet er ikke å forakte. AC vil kunne tilby vennegrupper og familier fellesskapsopplevelser og samskapningsopplevelser. Dette er en næring i vekst.

Pris og kostnader kan deles mellom fattige og rike

Mange argumenterer med at AC er for rikfolk og at det bare er de som har råd til å kjøpe hytter. Dette synet har imidlertid flere sider. For det det første er det en god ting at noen er villige til å betale for fasiliteter som også andre kan bruke til under kostpris. De som kjøper hyttene bidrar til å finansiere alpinmuligheter for folk flest. Dette er i motsetning til de som beriker seg med en dyr utsiktsbolig i Tromsøs strandsone og samtidig fratar allmuen rett til lys og sol uten å kompensere dem for tapet. De samme politikerne som applauderer det ene, forstår ikke fellesnytten av AC. Mange rikinger har finansiert Målselv fjellandsby og andre fjellandsbyer i Norge og verden for øvrig. Dette gjelder også luksushoteller og resorter som både du og jeg har råd til å bruke i begrenset omfang.

For det andre blir flere produkter og tjenester delt mellom flere. Delingsøkonomien gjør det mulig for mange mindre rike å kjøpe en hytte som de kan leie ut når de ikke bruker den selv og slik delfinansiere investeringen. Dette ser vi mye av i for eksempel Spania. Stadig flere unge (norske) familier kjøper bolig tidlig som de leier ut. Det vil være bedre for Tromsø by om pengene blir plassert i Håkøybotn enn i et feriehus i Spania. Det er få som har råd til begge deler. Det er ikke sikkert at de som vil kjøpe hytte i AC nødvendigvis er veldig rike.  Men de kan leie ut hyttene sine til andre og slik få oppfylt drømmen sin om egen hytte nært et alpinsenter av høy kvalitet.

Jobbmuligheter er en viktig del av bærekraftbegrepet

De fleste steder i Norge ønsker ikke masseturisme, men turister med høy betalingsvillighet og som blir lenge. Slik turister kan også bidra til å finansiere hyttedrømmen, skiopplevelser og naturopplevelser for folk flest. Det kan til og med gi noen nødvendige arbeidsplasser for de som ikke jobber i stat og kommune, eller på død og liv forfekter sin rett til å ha hele naturen for seg selv. Dette er en egoistisk verdi jeg selv kjenner meg igjen i, men som hverken gavner felleskapet eller miljøet. Jeg er mentor for svært mange unge studenter som ønsker en jobb i fremtidens sørvisnæringer. Det er derfor lett for meg å verdsette «sosial bærekraft» foran et lite stykke natur i Håkøybotn. Det at mange kan nyte gode skiopplevelser ligger også under betegnelsen sosial verdier / felleskapsverdier. Natur er viktig, og spesielt når den kan bli brukt på en bærekraftig måte. Men verdibegrepet som teoretisk fenomen er «hierarkisk». Enkelte verdier er viktigere enn andre. Slik må det også være i praksis.

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse