De diskuterer plast i havet og klimaendringer, veier og jernbane, nye skipsveier og datakabler, urfolksspørsmål, energi og mineraler, digitalisering og automatisering, og sikkerhets og fredspolitikk. De prøver å finne en felles vei mot fremtiden og hvordan vår del av verden skal se ut om noen år. Bildet er fra debatten om arktisk kunnskapshovedstad på Open Arctic tirsdag 23. januar. Foto: Alberto Grohovaz/Arctic Frontiers 2018.

Arctic Frontiers er en perle som setter Tromsø på kartet

Alle som lurer på hva begrepet Arktisk hovedstad er, og hvor det kommer fra, bør ta seg en tur på hotellene. Her kan du føle det.

For mange Tromsø-folk er det en ukjent perle, men det er en perle vi bør være stolt av. Dette er uken hvor Tromsø tar plass i verden. Det pågår et høynivåmøte hvor vår by brukes som ramme for fremtidens politikkutforming omkring arktisk spørsmål. En arena som brukes av ministere fra flere land, stortingsrepresentanter og ordførere, forskere og næringslivsledere. Det er utviklingen av arktisk som står på Agendaen og det skjer her hos oss - i Tromsø.

De diskuterer plast i havet og klimaendringer, veier og jernbane, nye skipsveier og datakabler, urfolksspørsmål, energi og mineraler, digitalisering og automatisering, og sikkerhets og fredspolitikk. De prøver å finne en felles vei mot fremtiden og hvordan vår del av verden skal se ut om noen år.

At det er vår by som brukes gir oss mange muligheter. Det er denne rammen som har gitt oss sekretariatet for Arktisk råd og som gjorde at Hillary Clinton utpekte oss til Arktisk hovedstad. Det gir oss både arbeidsplasser, en mulighet som enda har stort potensiale, og det gir oss anledning til å sette agenda.

Fra vår side har vi det siste året jobbet med konseptet plastfri by. Vi vet at dette ikke er gjennomførbart over natta. Til det er plast for bra og har for mange bruksområder, det vil kreve en betydelig innovasjon som Tromsø ikke kan ta alene. Samtidig vi vet også at havene ikke tåler denne plasten. Vi vet at det snart er mer plast i havet enn fisk og vi vet at mikroplasten går langt under iskanten. Faktisk har forskere funnet plast i snøkrabber på 200 meters dyp langt under isen.

Vi er nødt til å gjøre noe og noen må gå foran. Vår posisjon som arktisk hovedstad, som vert for en rekke ministre og 3500 andre deltakere som er opptatt av arktiske spørsmål gir oss muligheten. Den har vi, med ordfører Kristin Røymo i spissen grepet, og satt på dagsorden. Det er en utfordring som er plukket opp av Jonas Gahr Støre og miljøminister Ola Elvestuen, og som vi ser på sosiale medier har engasjert mange andre.

«Connecting the arctic» er slagordet for konferansen. Målet er at kunnskap og samtaler skal skal ligge tilgrunn. Det er også samme grunn som trekkes frem av flere foredragsholdere på scenen for hvorfor de kommer. Hodene bak Arctic Frontiers har klart å skape en ramme som gjør at denne diskusjonen foregår hos oss – og ikke langt borte fra oss. At styringen av arrangementet skjer lokalt, med partnere fra resten av landet er en styrke.

Når sametingspresident Ailo Keskitalo kritiserer bostedsadressen til foredragsholderne bommer hun og ser bort fra det geopolitiske aspektet i Arktis. Skulle jeg ønsket meg noen flere foredragsholdere ville de to øverste på listen vært fra Kreml og Washington. Bostedsadressen deres er irrelevant.Det er ikke lenge siden det pågikk en diskusjon i Brussel om EU sin Arktiske politikk, slike diskusjoner kommer det flere av. Vi må erkjenne at våre områder kommer til å bli gjenstand for mer geopolitikk i fremtiden. Vi bør heie på de arenaene som bringer denne politikken hit og heller tenke på hvordan vi kan få en relevant stemme som blir hørt. Det er definitivt lettere å få det til på hjemmebane.

Nord-Norge har nok konferanser om Nord-Norge, av Nord-Norge og for Nord-Norge. Konferanser som ofte er interessante, jeg deltar på dem med stor entusiasme selv, men som likevel oftest blir møtt med et skuldertrekk av nasjonale medier og i liten grad setter agendaen utenfor landsdelen. Arctic Frontiers er noe annet. Den setter internasjonal agenda.

Det er skapt en ramme som vi ellers finner i Brussel, Washington og Davos her hos oss. Det er mange som skal ha ros for at det har skjedd med Arctic Frontiers. Det er møysommelig arbeid over tid, av flere mennesker og med rett fokus. Tromsø bør også skryte av regjeringen, som med forskjellige farger og statsministere, har prioritert konferansen og opprettholdt trykket uavhengig av partilogo. Det store innslaget av ministre gjør konferansen relevant, og får flere andre ministre til også å delta.

Denne uken er jeg ekstra stolt av byen vår, vel vitende om at vår kaldeste og klareste uke skaper rammen for fremtidens politikk, vitenskap og næringsliv. Som en av få deltakere som kommer rett fra barnehagen får jeg et unikt innblikk i den mest spennende internasjonale arenaen om arktisk.  Det er ikke ofte storpolitikk tas hjem, jeg nyter det, lærer og forsøker å absorbere det som skjer. Det fins nok mange byer som misunner Tromsø Arctic Frontiers.

Alle som lurer på hva begrepet Arktisk hovedstad er, og hvor det kommer fra, bør ta seg en tur på hotellene. Her kan du føle det. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse