Annonse
Tromsø og det norske nord er et globalt utstillingsvindu for Norge som en drivende kraft i Arktis. Vi er internasjonalt anerkjente for vår forskning, vårt næringsliv, våre sterke nordnorske regioner, for Sametinget og vårt sivilsamfunn. Foto: Yngve Olsen, Nordlys

Arctic Frontiers – fordi det faktisk bor folk i Arktis

De nærmere 3000 forskere, sivilsamfunnsrepresentanter, politikere, næringslivsrepresentanter fra 35 land som samler seg under Arctic Frontiers, kommer fordi vi har oppnådd noe unikt i det norske nord.

Det er den norske arktiske suksesshistorien Arctic Frontiers anser som sitt mandat å fortelle verden.

Sametingspresidenten tar i Nordlys 3. januar til orde for at Arctic Frontiers ikke er for folk flest og ikke fremmer dialog med lokalsamfunnet. Som en plattform med hjerte for klare meninger og ærlig debatt vil vi takke sametingspresidenten for engasjementet for Arctic Frontiers og hva som er viktige budskap fra det norske nord. Vi er enige om mye, men jeg ønsker likevel å komme med noen presiseringer.

Her i nord er urfolksdimensjonen sentral. Derfor vil urfolksstemmer være synlige i konferanseprogrammet i 2018, slik det var i 2017. Etter forslag fra Samerådet inviterte vi i fjor Nils Aslak Holmberg som snakket på høynivådelen fra det finske sametinget. I utenriksministerens sesjon løftet den unge inuitten Carolina Behe fra Alaska frem den viktige urfolksdimensjonen i diskusjonen med Børge Brende og de andre ministerne.

I år samarbeider vi blant annet med Arktisk Råds urfolkssekretariat (Indigenous Peoples Office) for å få en urfolksdelegasjon til Tromsø i januar. Vi gleder oss til å være vertskap for den russiske urfolksorganisasjonen Raipon og flere nordamerikanske urfolksrepresentanter. Ikke minst gleder vi oss over å være en arena der disse møter samer, vepser, nenetsere og andre urfolk til dialog om hva som er viktig for Arktis. Vi deler Keskitalos begeistring for Natur og Ungdom med sin dyktige leder Ingrid Skjoldvær og nettopp derfor var hun en av hovedinnlederne i statsministerens sesjon i fjor. I år samarbeider vi med Natur og Ungdom om å få en tilsvarende internasjonal representant til konferansen fordi vi synes også at det sivile samfunnet er viktig i dialogen om Arktis.

Vi er også opptatt av kultursamarbeid i Arktis. I programmet vårt vil Julie Decker, sjefen for Anchorage Museum i Alaska, snakke om viktigheten av kultur i arktiske samfunn. Hennes program i Tromsø inkluderer en rekke møter med viktige nordnorske kulturaktører, herunder Nordnorsk kunstmuseum.

Vi må ikke undervurdere vår egen region, vår sterke stemme, vår rolle som foregangsnasjon i Arktis og våre tradisjoner for å snakke om nord i nord. Det er vår bestemte oppfatning at ingen kommer til Arctic Frontiers for å beskue et isøde med isbjørner og polarhelter. Delegasjoner fra blant annet Canada, USA, Russland, Sverige, Danmark, Finland, Grønland og Island kommer hit for å få mer kunnskap. De kommer hit fordi de mener konferansen er en viktig møteplass for gode, inspirerende diskusjoner om fremtiden i Arktis.

Det er den norske arktiske suksesshistorien Arctic Frontiers anser som sitt mandat å fortelle verden. Dette gjør vi gjennom hovedkonferansen i Tromsø, samt på våre arrangementer i utlandet gjennom resten av året. Ti prosent av Norges befolkning bor i Arktis og samfunnet her i nord er meget velutviklet og høyteknologisk. Gjennom våre åpne debatter på norsk når vi også ut til folk flest, og heldigvis er interessen i befolkningen stor for å lytte til og diskutere med på problemstillinger knyttet til vår arktiske identitet.   

Sametingspresidentens presisering av at vi har mye å vise frem og mye å skryte av er helt i vår ånd. Tromsø og det norske nord er et globalt utstillingsvindu for Norge som en drivende kraft i Arktis. Vi er internasjonalt anerkjente for vår forskning, vårt næringsliv, våre sterke nordnorske regioner, for Sametinget og vårt sivilsamfunn. For å si det med et samisk ordtak: vi har kokt i mange slags kraft.

Vi kan konstatere at Sametingspresidenten og Arctic Frontiers brenner for samme sak, nemlig sterke bærekraftige samfunn i nord der alle stemmer blir hørt, at vi sørger for at vår historie om Arktis når frem. Fra 21. januar kommer en rekke internasjonale gjester på besøk til Tromsø. Vi bringer verden til vår arktiske hovedstad og setter agendaen gjennom et rikholdig program med over 60 ulike debattarrangement. Tema? Bærekraftige samfunn i nord. Kunnskapsbasert tilnærming til ressursforvaltning. Miljøspørsmål. Regionaldimensjonen. Forholdet mellom fakta og politikk! Vår arktiske identitet! Suksesshistorier og utfordringer fra ulike perspektiver drøftes på mange vis gjennom hele uken. Vi kan forsikre om at delegatene vil vende hjem med økt forståelse for vår kompetanse og kunnskap, med nye nordnorske venner, og ikke minst med en trygg forvisning om at det bor folk i Arktis. Det er også godt å vite at Sametinget ønsker å være sparringspartner for fremtidig programutvikling.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse