Annonse
Jeg har fulgt med Arctic Center siden de første planer ble lansert i 1982. Planene er siden endret gjentatte ganger - fra et alpinanlegg av mer beskjeden størrelse til et gigantisk inngrep med ski- og heistraseer, hotell, utleiehytter, veier, stor P-plass og en hyttelandsby - som nå riktignok er redusert fra 470 til 347 hytter, skriver Øystein Overrein.

ArcticCenter, hyttelandsbyen, et Soria Moria-luftslott?

Salgsprospektet et glansbilde?

I Avisa Tromsø lørdag 5. sept  gir førstesida  en glansbildeframstilling av Arctic Center med hyttelandsby, skitrekk, alpinanlegg og internveier. Det planlagt regulerte området er opplyst. Omlandet framstår som mørkt. Dette gir leseren en falsk forestilling om at områdene rundt Arctic Center ikke berøres  av inngrepet. Omlandet vil selvsagt få et ferdselspress fra hyttefolket og andre brukere i forbindelse med fotturer, bærplukking, jakt, skiturer, terrengsykling med mer .

Prosjektet har vokst enormt på 38 år

Jeg har fulgt med Arctic Center siden de første planer ble lansert i 1982. Planene er siden endret gjentatte ganger - fra et alpinanlegg av mer beskjeden størrelse til et gigantisk inngrep med ski- og heistraseer, hotell, utleiehytter, veier, stor P-plass og en hyttelandsby - som nå riktignok er redusert fra 470 til 347 hytter. At et slikt inngrep i urørt natur (500 mål hyttefelt og 8000 mål/8 km2 totalt) unnslipper konsekvensutredning er selvsagt taktisk dyktig manøvrering av utbygger, men helt uforståelig.

Alpinanlegget har fått støtte i kommunestyret. Den del av Arctic Center vil jeg ikke bruke spalteplass på selv om Lille Blåmann etter mitt skjønn både er lett tilgjengelig for fotturer og skikjøring og attraktiv nok slik den ligger i dag.

Verdien av urørt natur

I manges hoder har urørt natur liten eller ingen verdi. Naturområder får etter disses mening først verdi når den kan forbrukes og det gjøres inngrep, foretas utbygginger og dette skaper grunnlag for arbeidsplasser og økonomisk gevinst.

I 1995 ble det lagt fram en rapport av Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) som omhandlet såkalte ”Inngrepsfrie naturområder” (INON).  https://no.wikipedia.org/wiki/Inngrepsfrie_naturomr%C3%A5der  Strengeste kategori – ”Villmarksområdene”, ligger mer enn 5 km fra tyngre, tekniske inngrep.  Kartleggingen er siden oppdatert.  Utviklingen de siste ca. 120 år er skremmende. INON-områdene har krympet enormt i areal og mest der utbyggingspresset er størst. Ved starten av 1900-tallet var ca. 50 % av norsk fastland villmarkspreget, nå er dette arealet redusert til bare 11,5 %.  På Sørkvaløya har store områder mistet sin urørte status eller står i fare for å miste den. Raudfjell og Kvitfjell  vindpark har beslaglagt store områder. Nye kraftlinjetraseer, veier og boligfelt det samme. Arctic Center gjør også et kraftig innhogg og i avisartikkelen forrige lørdag erkjenner utbygger at det er et stort prosjekt.

Problemet er å verdisette urørt natur. Utbygger kan derimot slå om seg med faktiske tall for sysselsetting, investeringer, framtidig verdiskaping og forventa inntekter. Hvor sikre er slike kalkyler i pandemiens tid? Millionene sitter løst. I artikkelen 5 sept  oppgis investeringer på 1,3 milliarder i alpinanlegg, hyttefelt og infrastruktur.

 

Finnheia – et fantastisk område uten utbygging

Jeg har vært i området mange ganger de siste 40 år, mest på vinters tid. På en tur opp til Finnheia søndag 6. sept så jeg med  selvsyn at området inn mot Finnheia og lia under Lille Blåmannen har store verdier – lettgått turterreng, spennende vegetasjon og myrområder, store beiteverdier for sau, rein,  elg og annet vilt. Utsikten fra Finnheia mot Håkøybotn, Håkøya og byen og øst-og sørover mot Grønlibruna, Straumsbukta og Bentsjordtinden er fantastisk. Et inntrykk utbygger åpenbart også deler.  Et fantastisk område for friluftsliv til alle årstider!

Hyttefelt på ei svakt hellende ”pannekakemyr”

På tur ned fra høyeste punkt på Finnheia gikk jeg gjennom det planlagte hyttefeltet. Arkitekten har fått i oppdrag å lage et prospekt for salg av hyttetomter. Avisas førsteside forvrenger realiteten og gir oss et glansbilde av området. Hyttefeltet er planlagt på ei myr som heller svakt mot øst. Men hele området er ”pannekakeflatt” uten variasjon i topografi. Dette gir ikke rom for variasjon i enkelttomtenes plassering annet enn en vridning i himmelretning. Utsikten fra myra er fantastisk i dag, men hvordan vil den arte seg når landsbyen er ferdig utbygd for de som har hytter lengst bak og inne i feltet? De eneste som vil beholde en god utsikt er de som ligger i front og i ytterkantene mot øst og sør.

Et fristende sted å bygge hytte?

Jeg kan ikke med beste vilje se hva som skulle være fristende med å bo i en slik hyttegetto. Utbygger flytter bare byens ”tettboddhet” til myra under Finnheia. Målselv fjellandsby fremstår til sammenligning som mye mer attraktiv med brattere terreng med variasjon i topografi og tomteplassering, alpinanlegg tett ved (ski in/ski out), fantastisk utsikt mot Målselvdalen, Istind og fjellene i sør. Her er det,  i følge plansjef i Målselv kommune May Britt Fredheim, regulert inn over 1000 hyttetomter (åpnet for inntil 1500), men pdd er bare ca. 150 hytter bygd. Her er det gode muligheter for bygging av hytter på spennende tomter med nærhet til alpinanlegg, preparerte skiløyper, jaktmuligheter og laksefiske.  Avstanden til Finnsnes og Tromsø er ikke avskrekkende.  Sett i lys av dette - trenger vi  virkelig en ny hyttelandsby på Kvaløya?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse