Annonse

Året da Forsvaret begynte å snakke sant

Norge har et delvis dysfunksjonelt forsvar.

Langt om lenge kom innrømmelsene om hva som er den faktiske situasjonen i Forsvaret. Det startet med nyttårstalene til forsvarsministeren og forsvarssjefen i januar 2019. Begge to konstaterte at Forsvaret var for lite og for svakt til å løse de oppgavene det er satt til å utføre. I en rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i februar ble det slått fast at Forsvaret ikke holder mål. Beredskapen er for dårlig, utholdenheten for svak og kapasiteten til å beskytte baser og nøkkelinstitusjoner er mangelfull, var noen av flere mangler med dagens forsvar. FFI-rapporten slo også fast at gjeldende Langtidsplan for Forsvaret (LTP) ville bli mye dyrere enn antatt. Overskridelsene beløper seg til milliarder av kroner.

Oppsummert var det bildet som ble tegnet fra høyeste hold i forsvarssektoren dette: Norge har for tiden et delvis dysfunksjonelt forsvar. Borte var regjeringens propaganda om «historisk satsing» på Forsvaret. Borte var tåkepraten. Borte var avvisningen av alle kritiske påpekninger om de åpenbare svakhetene i Forsvaret. Endelig snakket man sant om tilstanden i Forsvaret.

Men måtte det ta så lang tid? Undertegnede har det siste tiåret hatt den noe tvilsomme glede av å følge utviklingen i forsvarsdebatten. Det har vært en underlig reise. For å ta bare ett eksempel på hvordan forsvarstoppene lenge må ha talt mot bedre vitende: Skandaleanskaffelsen av de nye NH90-helikoptrene som skulle betjene både fregattene og Kystvaktens fartøyer. Den ene forsvarsminister og forsvarssjef etter den andre har siden 2012 hardnakket hevdet at NH90 var et nærmest genialt kjøp. Først i 2019 har pipa fått en annen lyd. Nå er det ingen som benekter at anskaffelsen må sies å være en fullblods skandale. Ingen NH90-maskiner er per i dag operativ som planlagt - 19 år etter at beslutningen om kjøpet ble fattet. Og først i 2018-2019 ble det innrømmet at kostnadene til vedlikehold av NH90 er skyhøye og sprenger alle budsjetter.

Anskaffelse av nytt materiell til Forsvaret har på flere områder vært et sorgens kapittel. Helt på tampen av 2019, i desember, kom det en ny rapport fra FFI: «Hvordan skape økonomisk handlingsrom i den nye langtidsplanen 2021-2024». I denne rapporten rettes det sterk kritikk mot anskaffelsesregimet i Forsvaret. Ett forhold er at de store kjøpene, som F-35 kampfly, nye ubåter og NH-90, ikke styres av Forsvaret, men av Forsvarsdepartementet. Et annet forhold rapporten peker på, er at innkjøpsapparatet består av opptil 1000 ansatte som er involvert i både store og små anskaffelser. «For mindre prosjekter og innen prosjekter som krever rask gjennomføring er vår vurdering at denne prosessen er for omfattende», står det i FFI-rapporten. Det må sies å være en mild dom over et forvokst anskaffelsesbyråkrati.

Rapporten kritiserer også at Forsvaret kjøper altfor dyre og for avanserte våpen. FFI mener at man må slutte med kjøpsspesifikasjoner som skal være spesifikt norske, noe som betydelig fordyrer anskaffelsene, og i stedet kjøpe det som betegnes som «hyllevare».

FFI-rapporten kommer med en rekke forslag som skal skape et økonomisk handlingsrom i den nye LTP-en, ved å gjennomføre en lang liste med tiltak som skal gi oss et billigere forsvar. Ved å opptre smartere mener FFI-forskerne at det finnes et innsparingspotensial på hele tre milliarder kroner over en fireårs-periode. Dette er en prognose som det nok vil bli satt store spørsmålstegn ved. Erfaringene med tidligere, store innsparingsplaner i Forsvaret er ikke særlig lystelige. Og kritikken mot FFI-rapporten har ikke latt vente på seg.

Torbjørn Bongo, som leder Norges offiser- og spesialistforbund (NOF) sier følgende til Nordlys: «Jeg frykter at regjeringen vil finansiere en betydelig andel av en ny «satsing» gjennom effektiviseringskrav. Jeg tror ikke vi når målene, og da vil vi lure oss selv, på samme måte som inneværende LTP».

Det finnes åpenbart et innsparingspotensial i Forsvaret. Anskaffelsesbyråkratiet ser ut til å være voldsomt overvektig. Og FFI har helt klart et poeng når de peker på de norske særkravene til nytt materiell. Det viktige i tiden som kommer er at sparetiltakene ikke rammer Forsvarets operative evne. Man bør i stedet begynne med å se på hvor mange av Forsvarets mange kontorkrigere som strengt tatt er overflødige. I 2019 begynte man med å fortelle sannheten om situasjonen i Forsvaret. I 2020 bør man kanskje begynne å rydde litt i rekkene til kontoristene.

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse