Annonse

Årets lakseoppgang i Målselva. Problematisk måleresultat.

Odd - Helge Utby, leder av Samarbeidsutvalget for Målselvvassdraget (SUM), presenterte i Nye Troms (20. august), tallmateriale for årets lakseoppgang: 6172 fisker passert  trappa, herav 2429 mellom og storlaks, 3038 smålaks, 663 sjøørreter, 21 sjørøyer. 1 pukkellaks, 1 oppdrettslaks og 17 «kultiverte lakser». Lederen er godt fornøyd med resultatet. Tallmaterialet  bygger på visuell inspeksjon via videoopptak, og er utført av Skandinavisk Naturovervåkning A/S.

Å skille sikkert mellom avkom av oppdrettslaks, villaks og hybridlaks oppvokst i elva krever at observatørene har operasjonaliserte karakteristika å utgå fra. Sikre karakteristika finnes ikke i dag. Dette betyr at det hefter usikkerhet til SUMs framlagte tallmateriale  m.h.t  påvirkning på villaksens økologi fra rømt oppdrettslaks At måleresultatet heller ikke vurderes i forhold til metode og til hva laksforskningen for øvrig viser, gir grunnlag for feiltolkninger av trusselen mot villaksen. Vidar Wennevik, seniorforsker, Havforskningsinstitutte, uttaler på generelt grunnlag at avkom av rømt oppdrettslaks i naturen ser ut som villaks. Den eneste måten å skille dem fra villaks, er å utføre genetiske analyser. Det vil derfor være upålitelig/umulig å klassifisere avkom av rømt oppdrettslaks/hybrider, født i elva fra villaks på  grunnlag av  visuell inspeksjon. Kun førstegangsrømlinger kan skilles fra villaks, hybridlaks på visuelt grunnlag (videoovervåkning) Kvaliteten på Naturovervåkning A/S. sin klassifisering er i denne sammenheng ukjent. Det er også et problem at avkom av oppdrettslaks født og oppvokst i elva i likhet med hybrider har en vekst i skjellmønsteret som er likt villaksens. Resultatene av skjellprøver laksefiskerne leverer inn forteller heller ikke om forholdstallet  mellom vill-  hybrid- og avkom av oppdrettslaks vokst opp i elva. Det hersker derfor stor usikkerhet ved det statistiske materiale i spørsmålet om villaksens økologiske  livsvilkår i elva.

Det er oppsiktsvekkende at kun 1 oppdrettslaks og 17 såkalte «kultiverte lakser» ble observert. Oppdrettslaks utgjør i følge denne tellingen  0,001 % av årets lakseoppgang. SUMs tallmateriale kan derfor tolkes som om villaksen i elva ikke er truet av geninnkryssing fra oppdrettslaks. Enste trussel som nevnes er steinkobber på næringsvandring opp elva.  Resultatet står i sterk motsetning til resultatene Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har funnet både i 2017 og 2020.  I rådets  rapport Status for norske laksebestander for  2017 og 2020, er innslaget av oppdrettslaks i elva satt til over 10 %,  (Diskerud 2017) og tilstanden ble da betegnet som  svært dårlig. Store genetiske endringer ble påvis. (2017-materialet)

I rapporten om status for norske lakseelver 2020 konkluderes det med at rømt oppdrettslaks, lakselus og geninnkrysning fra rømt oppdrettslaks er de største truslene mot villaksen. Denne konklusjonen gjelder sikkert også for Målselva. At kun 1 oppdrettslaks passerte laksetrappa  i 2020  illustrerer svakheten ved registreringen via videoovervåkningen. Antallet rømte oppdrettslaks i Norge var i 2019 det høyeste siden 2012. Til sammen ble det rapportert 284000 rømte oppdrettslaks , som tilsvarer over halvparten av all villaks som vendte tilbake fra havet til norske lakseelver dette året. Det antas at det reelle antallet oppdrettslaks som rømmer er høyere enn det som rapporteres, og at et økende antall rømt oppdrettslaks gyter sammen med villaksen. 

Den største trusselen mot villaksen er på sikt geninnkrysningen fra gytende oppdrettslaks. Omfanget av hybridlaks i elva som registreres som villaks er hittil ukjent. Det vil de nærmeste årene være viktig for forvaltningen av vassdraget å få tallfestet omfanget. Tallmaterialet fra årets registrering forteller lite eller ingenting om omfanget. Og kun 1 gytende oppdrettslaks oppstrøms Målselvfossen mot 6000 gytende villaks, er vel ingen trussel. SUMs tilfredshet med resultatet kan bli en farlig sovepute.    

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse