Etter 2005 har det vært en nedgang i istilførselen. Det nordlige Barentshavet taper ferskvann og lagdelingen svekkes, og dette fører til stadig økt oppblanding av varme og salt fra dypet. Regionen er i ferd med å skifte til et atlantisk klima uten sjøis og arktisk vann. Foto: Colourbox

Arktis slik vi kjenner det blir historie

Barentshavet er ved et klimatisk og økologisk vippepunkt.

Endringene i klima og økosystem påvirker også mennesker og samfunn. Nye isfrie områder gir nye muligheter for økonomiske aktiviteter. Men endringene er delvis uforutsigbare, og kan også medføre økonomiske tap.

Klimaendringene slår sterkere ut i Arktis enn ellers i verden. Isdekket i Polhavet blir mindre og mange fiskearter flytter mot nordøst. Det vil merkes utenfor Arktis.

De siste tretti årene er isdekt areal i Polhavet i september redusert med omlag 40 prosent. Utviklingen akselererer, og om få tiår vil vi se et isfritt Polhav på sensommeren. Arktis slik vi kjenner det blir historie. De totale konsekvensene er vanskelig å forutsi, men de vil merkes godt også i andre deler av verden.

Oppvarming og tap av sjøis er kraftigst i vår del av Arktis – det nordlige Barentshavet. Dette er den ytre delen av Arktis, som grenser mot atlantiske havområder. En ny studie viser at endringer i havet kan forklare hvorfor dette området er blitt et «hotspot» i Arktis. Med global oppvarming og mindre sjøis er det mindre is som flyter inn til Barentshavet. Sjøisen tilfører ferskvann til havet når den smelter, og opprettholder en lagdeling med ferskere arktisk vann over varmt og salt atlantisk vann. Det arktiske vannet beskytter isdekket fra varmen i det dype atlantiske vannlaget.

Etter 2005 har det vært en nedgang i istilførselen. Det nordlige Barentshavet taper ferskvann og lagdelingen svekkes, og dette fører til stadig økt oppblanding av varme og salt fra dypet. Regionen er i ferd med å skifte til et atlantisk klima uten sjøis og arktisk vann. Barentshavet er under regelmessig overvåkning og ett av verdens best undersøkte havområder. Barentshavet er derfor et vindu inn til klimaendringene og hvordan Arktis og økosystem responderer på global oppvarming.

Det er flere mekanismer som forsterker effekten av global oppvarming i Arktis. Når isen forsvinner blir havoverflaten mørkere. Mørkere overflater absorberer mer solinnstråling, og tap av sjøis fører derfor til at havet varmes opp og ytterligere reduksjon av sjøis.

Studien fra det nordlige Barentshavet avdekker en annen slik mekanisme, knyttet til samspillet mellom de ulike vannlagene i havet og isdekket. Mindre tilførsel av is og ferskvann fra det indre Arktis fører til tap av ferskvann, svakere lagdeling og økt oppblanding av varme og salt fra det dype atlantiske vannlaget. Varmen som tilføres det arktiske vannlaget tapes til atmosfæren om vinteren, og bidrar til oppvarming av lufta og mindre sjøis. Saltet som blandes opp fører til enda svakere lagdeling, og stadig mer blanding mellom vannlagene.

Det pågående klimaskiftet nord i Barentshavet har stor påvirkning på arktiske arter som er tilpasset kaldt, lagdelt og isdekt hav. Isavhengige arter kan komme i en kritisk situasjon. Isbjørn og noen selarter må trolig finne nye leveområder og nye kilder til mat. Det er også vist at sørligere fiskearter brer seg innover i det nordlige Barentshavet, mens arktiske fiskearter trekker videre nordover og østover.

Klimaendringene påvirker trolig også områder i andre deler av verden, og kan blant annet gi endring i værmønstre. Siden Arktis varmes opp raskere enn andre områder, minker temperaturforskjellen mellom Arktis og lavere breddegrader. Det forskes på hvordan dette påvirker jetstrømmen i høyere lag av atmosfæren og om det gir nye værmønstre på lavere breddegrader. En teori er at jetstrømmen får større buktninger og blir mer stasjonær, og dermed gir mer av samme værtype over lang tid. Forskning har vist en kobling mellom oppvarmingen nord i Barents- og Karahavet og episoder med streng vinterkulde i deler av Asia.

Endringene i klima og økosystem påvirker også mennesker og samfunn. Nye isfrie områder gir nye muligheter for økonomiske aktiviteter. Men endringene er delvis uforutsigbare, og kan også medføre økonomiske tap.

Kunnskapen fra det nordlige Barentshavet har betydning for forståelsen av Arktis. Ferskvannsinnholdet i Polhavet er antatt å øke på grunn av større avrenning fra elver, økt nedbør og issmelting. Men observasjoner viser at utviklingen i Arktis er todelt, med økt mengde ferskvann i vest og tap av ferskvann i øst. En studie viste at Laptevhavet, øst i Polhavet, endres strukturelt, får svakere lagdeling og blir mer likt slik det nordlige Barentshavet var tidligere. Endringene i det nordlige Barentshavet kan derfor være en forsmak på hva de neste tiårene kan gi av overraskelser i klimasystemet.

Barentshavet er ved et klimatisk og økologisk vippepunkt. Utviklingen her viser at effekter av én grads global oppvarming som vi har i dag er større enn antatt. Dette endrer Arktis slik vi kjenner det og har globale ringvirkninger. Med Barentshavet utenfor stuedøra, og et nytt isgående forskningsfartøy, har forskningsmiljøene i Norge nå unike muligheter til å finne ut hvordan.

  • Under den internasjonale nordområdekonferansen Arctic Frontiers, som arrangeres i Tromsø denne uken, presenterer Lind sin ferskeste forskning om klimaskiftet i det nordlige Barentshavet og betydningen for forståelsen av Arktis.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse