KEIINO: Denne trioen vil i framtiden bringe joik til de største konsertarenane i verden. Og nettopp dette forteller at joik ikke nødvendigvis må være politisk aktivisme, men rett og slett ren musikkglede, på linje med alt annet, skriver Klemet Anders Buljo. Foto: NRK

Arktisk musikk influerer

Arktisk musikkultur er på vei til å influere musikksjangre rundt omkring i verden. Er vi selv klar over hva samisk musikkultur egentlig betyr, er det kun politisk aktivisme? Eller har den samiske musikkulturen en verdi som er like bra som alt annet?

Kan det være at at barna ikke er preget av fordommer og heller oppfatter den urkraften i joik som noe positivt? Det som ihvertfall er sikkert er at joik er en viktig identitetsmarkør for det samiske og et sterkt virkemiddel.

Når du trenger å gi utrykk for spontan glede, minnes en god venn som er gått bort eller å hedre noen. Joiken er et tonenavn på alt og alle. Man joiker ikke OM noe eller om noen. Det ER noe eller noen, et tonenavn og altså din venn i alle situasjoner. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Joik

Som jeg har skrevet i tidligere kronikk så har joiken vært, og er fremdeles gjenstand for latterliggjøring. I 1980 framfører Sverre Kjelsberg og Mathis Hætta «Sami Eadnan» på ESC og kommer på 16. plass. Dette er da bare ca ett tiår etter at Nils Aslak Valkeapää begynte blande joik og popmusikk. 

Joik engasjerer

Det finnes dokumentasjon på at joik også har vært brukt i forbindelse med politisk aktivisme for  hundrevis av år siden. For samiske artister og musikere er joiken sentral når viktige budskap skal formidles, akkurat som for Mathis Hætta og Sverre Kjeldsberg i 1980. Denne joiken er den dag i dag den joikemelodien «alle» kan. Spør du en 6 åring i dag om han kan joike vil han svare klart ja, etterfulgt av akkurat den joiken. Det gjøres med glede og stolthet av å kunne akkurat denne. Kan det være at at barna ikke er preget av fordommer og heller oppfatter den urkraften i joik som noe positivt? Det som ihvertfall er sikkert er at joik er en viktig identitetsmarkør for det samiske og et sterkt virkemiddel. 

Stine Agnethe Sand reflekterer over hva som skjer når joik bli lørdagsunderholdning. Det jeg konkluderer med hennes kronikk er at  den urgamle musikkformen, joik, engasjerer og skaper debatt ikke minst innad i den samiske befolkningen. 

Ren musikkglede

Det er ingen tvil om at Jan Garbareks eklektiske album «I took up the runes» i 1990 var en slags bekreftelse på joik har en kunstnerisk verdi. At en internasjonalt jazzstjerne brukte Iŋgor Ánte Áilus som joiker på sitt album gjorde til at mange jazzmusikere i etterkant har forsøkt å hente inspirasjon av nettopp joik. Og nettopp jazzmusikere er som oftest tidligst ute med å hente ny inspirasjon.

Av virkelig kommersielle aktører må Disney nevnes da de i animasjonsfilmen «Frozen» i 2013 valgte Frode Fjellheims joik i filmen. Soundtracket dro inn både Grammy og andre priser.

Jeg var i helga vitne til at KEiiNO halte inn seieren i Melodi Grand Prix 2019 i Oslo Spektrum. Jeg var vitne (riktignok en smule inhabil) til et enormt engasjement blandt publikum når det var klart at trioen blir de som representere Norge i ESC 2019 i Tel Aviv. KEiiNO var på forhånd regnet som favoritter, også ute i Europa. Det er bare å sjekke bloggernes reaksjoner på f.eks YouTube når de får høre låta. Og joik forsterker  budskapet i låta «Spirit in the sky». Vi ser at denne låta hylles blant annet her. Denne trioen vil i framtiden bringe joik til de største konsertarenane i verden. Og nettopp dette forteller at joik ikke nødvendigvis må være politisk aktivisme, men rett og slett ren musikkglede, på linje med alt annet.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse