ARKTIS: Den verdensomspennende tilslutningen til Arktis Råd er viktig for Norge. Arkivfoto

Arktisk Råd fyller 20 år

Arktisk Råd utgjør en fast møteplass for alle verdens stormakter.

For Norge, med sine store, ressursrike havområder i Arktis og nære naboskap til Russland, er Arktisk Råd en uhyre viktig møteplass for dialog og utvikling av fredelig samarbeid.

Det er lenge siden Arktis ble erklært å være en av klodens geopolitiske «hot spots». Men da institusjonen ble dannet i 1996 var regionen nord for polarsirkelen ennå ikke så veldig «hot» på den internasjonale arenaen.

Derfor var det enten svært forutseende eller mer av et lykketreff, eventuelt en blanding av begge deler, at de åtte landene som hadde areal inn i den arktiske villmarka fant sammen og dannet Arktisk Råd (AR) for tjue år siden.

Det tok nemlig ikke lang tid etter dannelsen av den arktiske samarbeidsorganisasjonen før verdens øyne rettet seg nordover i stadig større grad.

I dag består AR i tillegg til de åtte opprinnelige medlemmene også av ikke-arktiske land som har observatørstatus i rådet. Den store veksten i nasjoner som banket på døren og søkte om observatørstatus kom på rådets Kiruna-møte i 2013, da antallet land med slik status økte fra seks til tolv.

Blant de nyankomne var Kina, Japan, India, Sør-Korea og Singapore. Verden hadde oppdaget ressursregionen Arktis og den globale betydningen som regionen har med hensyn til bl.a. klimaendringer, naturressurser og klodens viktigste transportruter.

I tillegg er det en spesiell dimensjon ved AR som gir rådet en overmåte viktig funksjon. Det utgjør nemlig en fast møteplass for alle verdens stormakter. Her møtes både USA, Russland og Kina, samt Storbritannia, Canada og Frankrike.

For Norge, med sine store, ressursrike havområder i Arktis og nære naboskap til Russland, er AR en uhyre viktig møteplass for dialog og utvikling av fredelig samarbeid innenfor områder som klimaforskning, bevaring av naturressurser og havmiljøet.

I tillegg er det betryggende for havnasjonen Norge at alle medlemsland og observatører må anerkjenne at jurisdiksjonen i havområdene bygger på Havretten og at de arktiske statenes suverenitet og suverene rettigheter må anerkjennes.

Et annet viktig element for Norge i ARs arbeid, er anerkjennelsen av de arktiske urfolkenes plass og rettigheter.

Seniorforsker Svein Vigeland Rottem ved Fridtjof Nansen-instituttet har forsket i tre år på AR.   Han påpeker at det skiftende formannskapet mellom medlemslandene har bidratt til at alle har fått et eierskap til rådet, men samtidig at skiftende, nasjonale agendaer har svekket kontinuiteten i rådets arbeid.

Vigeland Rottem peker også på at AR har over 80 prosjekter som det arbeides samtidig med, men at AR mangler kapasitet til å gjennomføre.

Disse problemstillingene, og en manglende felles visjon for ARs arbeid, er noen av de utfordringene 20-åringen bør ta tydeligere tak i når bursdagsfeiringen er over.

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse