Annonse
I Norge har vi lenge klynget oss til illusjonen om det fredelige Arktis. I den grad noen har vært i tvil, så er skylappene nå brutalt fjernet, skriver Einar Sørensen. Foto: Arktisk Råd

Arktisk Råd på kollisjonskurs med  Donald Trump

Vi må dessverre anta at amerikanerne regner med norsk støtte til sine arktiske strategier, selv om  disse innebærer enorme konsekvenser for klima og naturvern, fred og samarbeid.

I Rovaniemi har Arktisk Råd denne uken  sitt rådsmøte under finsk ledelse, og her deltar den amerikanske utenriksminister Mike Pompeo. Men den som ventet at Donald Trumps fremste utenrikspolitiske talsperson skulle fokusere på klima og samarbeid fikk noe helt annet kastet i ansiktet. 

Pompeo  innledet foran møtet med et voldsomt angrep på Russland og Kina, stikk i strid med hva Arktisk Råd skal arbeide for, nemlig fredelig samarbeid og utvikling i Arktis. Det har sendt sjokkbølger ut i det internasjonale samfunnet.

Og enda verre – amerikanerne fulgte opp med å nekte å slutte seg til en felleserklæring som uttrykker sterk bekymring for klima- og naturutviklingen i Arktis. Det er et USA under Donald Trump ikke enig i – de er opptatt av å utvinne det som måtte være igjen av naturressurser i Arktis, olje og gass spesielt. 

Det er svært dramatisk at av alle land er det USA som nå legger opp til en militær og sikkerhetspolitisk konfrontasjon i Arktis. USA tvinger både rådet og de arktiske nasjoner til å bli aktører i «America First»-politikken også i Arktis. Alt av utvikling i Nordområdene går nå mot det verre.

Amerikanerne ser Arktis som en logisk forlengelse av konflikten de har med Kina både i Sørkinahavet og globalt i handelskrigen som Trump har innledet. Klima, miljø og natur er i denne sammenheng bare bagateller – tross de alvorlige konsekvenser dette innebærer.

Dette spesielle amerikanske budskap fremfører utenriksminister Pompeo helt sikkert  med enda større styrke når han 9. mai skal besøke Nuuk på Grønland, der han treffer Grønlands politiske ledere og Danmarks utenriksminister. Kina har lenge forsøkt å etablere seg på Grønland, en forlengelse av Kinas engasjement på Island med en av de største ambassadene landet har i Europa. 

I Norge har vi lenge klynget oss til illusjonen om det fredelige Arktis. I den grad noen har vært i tvil, så er skylappene nå brutalt fjernet. Russland med president Putin i spissen la under den store arktiske konferansen i St. Petersburg før påske overhodet ikke skjul på hva russerne nå gjennomfører i Arktis, både utnyttelse av naturressursene og militariseringen.

Møtet i Arktisk Råd er en dyster bekreftelse på at vi står overfor en massiv industrialisering ,  i særklasse av  olje  og gass. Dernest transport ut til globale markeder, særlig til et Kina som er blitt russernes nærmeste allierte i Arktis. Olje, gass, tremasse, metaller og fisk – kineserne er umettelige i jakten på naturressurser. Og nå står Arktis for tur.

Derfor er det etter russisk logikk naturlig at  Nordøstpassasjen fra grensen mot Norge til grensen mot Alaska regnes som del av  russisk økonomiske sone og ikke  som internasjonalt farvann. I denne sonen må andre lands skip ha spesiell russisk tillatelse for å seile, det er også russisk losplikt – og statene må betale en betydelig avgift for å slippe inn i sonen.

Det godtar ikke amerikanerne. Utenriksminister Pompeo truer rett og slett med å sende amerikanske flåtestyrker inn i det han mener er internasjonalt farvann, selv om dette kan medføre militær konfrontasjon.

Det siste vi trenger er en arktisk parallell til USAs og Kinas sjømilitære muskelbruk i Sørkinahavet. Da vil amerikanerne også forutsette bruk av norske flyplasser, nøyaktig som de bruker allierte lands flyplasser i Asia.

Vi må dessverre anta at amerikanerne regner med norsk støtte til sine arktiske strategier, selv om  disse innebærer enorme konsekvenser for klima og naturvern, fred og samarbeid.

Det er prisen vi må betale for Norges isolasjon og alenegang. Regjering og stortingets flertall (Høyre og AP) vet at hvis vi våger å opponere mot Donald Trump, så drar han øyeblikkelig NATO-kortet om sikkerhetsgaranti til Norge. Da ender Norge raskt i den amerikanske folden.

Vår sårbarhet understrekes ytterligere ved en særnorsk nasjonalisme med krefter på ytterste venstre og ytterste høyre som gjør det de kan for å rive i filler Norges plass innenfor EU/EØS. Ser de ikke at de dermed også driver Norge inn i en enda verre posisjon, med økt isolasjon og der prisen blir ekstra høy i det nordlige Norge, så utsatt som vi er? 

Det er en skandale at norske politikere og norske media ikke vier den dramatiske utviklingen i Nord-områdene større vekt. Arktisk Råds møte ble kun dekket overflatisk av et NRK med en intetsigende 20 minutters Uriks-sending. Det eneste unntak i media er Independent Barents Observer i Kirkenes som pr. i dag er alene om å rapportere på en skikkelig måte om Arktis.

Hvor er landsdelens største og viktigste avis – Nordlys?

Men nå seiler krisene opp for Arktisk Råd. Norske politiske ledere med regjering og Stortinget, gjerne ved et tverrpolitisk innspill fra utenriks- og forsvarskomiteen,  kan ikke la være å reagere. Det er deres troverdighet i alt som heter Nordområde-politikk som nå er i fritt spill.

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse