Annonse
Etter nærmere 50 års drift av Guolas-kraftverket registreres nedgang i bestanden av sjøørret, total uteblivelse av laks og sjørøye, endring i grunnvannsnivået, økt forekomst av tåke i elvedalen og mere is i fjorden. Foto: Klemet Anders Sara / NRK Sápmi

Sametinget må lytte til lokalbefolkningen ved revisjon av Guolasjohka-reguleringen

Troms Kraft (...) må i større grad vise samarbeidsvilje til å drøfte tiltak for å bedre de miljømessige konsekvensene i driften av kraftverket.

Norges vassdrags- og energi direktorat har sendt til høring revisjon av konsesjonsvilkårene for Guolasjohka-reguleringen.

Sametinget har avgitt høringsuttalelse uten at man har tatt stilling til annet enn eventuelle samiske kulturminner. Uttalelsen fra Sametinget inneholder ingenting om lokalbefolkningens rettigheter og andre rettighetshaveres interesser. Det er beklagelig at Sametinget ikke har klart å fange opp lokalbefolkningens interesser i revisjon av konsesjonsvilkårene.

Driften av anlegget berører i stor grad lokalbefolkningen. Muligheten for å høste nærliggende tilgjengelige ressurser en vesentlig trivselsfaktor i et lokalsamfunn. De samlede konsekvensene påvirker samisk kultur og samfunnsliv negativt, dette igjen påvirker bosetting og språk.

Etter nærmere 50 års drift av kraftverket registreres nedgang i bestanden av sjøørret, total uteblivelse av laks og sjørøye, endring i grunnvannsnivået, økt forekomst av tåke i elvedalen og mere is i fjorden.

Det er behov å se på hvilken innvirkning reguleringen har hatt på det biologiske mangfoldet, innvirkning på fiskebestanden i vassdraget og konsekvensene i endring i grunnvannsnivået.

Sametingsgruppa gir sin støtte til lokale myndigheters krav om at en minste vassføring i vassdraget tas inn i konsesjonsvilkårene. I perioder av året er vannstanden i elva på et nivå som gir fare for gjengroing og tørre elveleier. Dette virker innpå fiskebestanden i elva, med forekomst av fiskedød og begrensete muligheter for gyting. Elva blir i perioder tørrlagt helt med massiv fiske og yngel død som konsekvens.

Konsesjon til utbygging av Guolasjohka kraftverk ble gitt i en tid da det var kraftmangel i landet, og i en periode der lokale myndigheters bekymringer ved reguleringen ble satt opp mot den samfunnsnyttige verdien av utbyggingen.

Det er lokalt gjort krav om anlegg av terskler og kulper i elva for å bedre på fiskens biotop. Erfaringen med bruk terskler i andre vassdrag har vist gode resultater med å opprettholde levedyktige stammer av sjøvandrende laksefisk.

Troms Kraft Produksjon er en betydelig aktør i energiproduksjonssammenheng, og må i større grad vise samarbeidsvilje til å drøfte tiltak for å bedre de miljømessige konsekvensene i driften av kraftverket.

Sametingsgruppa anmoder Sametinget om å ta initiativ til at konsesjonsinnehaveren konsulterer med Sametinget og lokale myndigheter, i revisjonen av konsesjonsvilkårene for Guolasjohka reguleringen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse