Annonse
NØKKELPERSONER: ASVO-gjengen gjør en fantastisk jobb med å fjerne søppel fra bygatene, men nå er det strid om hvem som skal betale de 100.000 kronene det koster hvert år.

ASVO og søppelplukking i sentrum

Næringslivet i Tromsø tilbakeviser at de ikke vil betale for fjerning av søppel i sentrum.

Erfaring fra Tromsø, og de fleste andre byer i verden er at det nettopp er dugnadsånden som er den største hemskoen i sentrumsarbeidet.

I Nordlys kan vi lese at byråd for byutvikling, Ragni Løkholm Ramberg, ikke lenger vil betale for å plukke søppel i Tromsø sentrum. Hun går også så langt som å påstå at gårdeiere i Tromsø sentrum ønsker å overlate rydding utenfor egen eiendom til Tromsø kommune. Dette er feil på flere punkter.

Bakgrunnen for påstanden til Ramberg er at Næringsforeningen sommeren 2015 sa opp en avtale med Tromsø ASVO om rydding av søppel i sentrum. Avtalen ble sagt opp fordi det ikke var økonomi og ressurser til å videreføre ordningen slik den da var organisert. Vi var da tydelig overfor både kommunen og Tromsø ASVO om at vi på sikt ønsker å videreføre «Ryddegjengen», men at det er behov for å få på plass en mer helhetlig sentrumsorganisering – slik at man får mest mulig attraktivitet og aktivitet ut av hver krone som investeres i Tromsø sentrum.

Når det står i avisene at Tromsø ASVO ikke lenger får betalt for denne ryddejobben, så er dette bare delvis riktig. Tromsø ASVO fikk betalt for jobben de gjorde i regi av gårdeiere og andre næringsdrivende i sentrum, i henhold til den avtalen vi hadde med dem. Da avtalen ble sagt opp, så var det kommunen som ba ASVO om å videreføre arbeidet. Sagt på en annen måte, så var det kommunen som bestilte videreføring av søppelplukkingen. Det er vanlig at den som er bestiller også er betaler når ikke annet er avtalt.

Ramberg etterlyser dugnadsånden i sentrumsarbeidet. Erfaring fra Tromsø, og de fleste andre byer i verden er at det nettopp er dugnadsånden som er den største hemskoen i sentrumsarbeidet. Problemet med dugnad og frivillighet er her som ellers at noen deltar aktivt, og andre forholder seg mer passivt, og høster fruktene av det som skjer. I så måte er det trist å lese at Ramberg skjærer all gårdeiere over samme kam.

Mellom linjene i Rambergs uttalelser leser vi at gårdeierne i Tromsø sentrum ikke bidrar nok. Vårt inntrykk er at de fleste gårdeierne er positiv til å bidra til gode prosjekter og tiltak – men som de fleste andre ønsker de å vite hva de betaler for, de ønsker forutsigbarhet i form av at de vet hvilke utgifter som kommer, de ønsker å ha et ord med i laget om hvordan pengene brukes, og til slutt, de ønsker ikke å betale dobbelt.

Kommunen har i dag ansvar for vedlikehold av det kommunale vegnettet, for torg, parker og lignende. Dette finansieres blant annet gjennom eiendomsskatten som ble økt i fjor høst. I debatten om ansvarsfordelingen må man også se på hva som allerede betales over skatteseddelen, og hva som kommer i tillegg. Så ja, Ramberg har rett i at 100.000 kroner til søppelplukking “kun er 100.000”. Men i tillegg kommer 270.000 kroner i årlige utgifter til å henge opp julegatene (hvor kommunen ikke bidrar). Eventuelle nyinvesteringer i julebelysning, og andre forskjønnende tiltak som blomster kommer i tillegg. I år bidrar gårdeierne også med 50.000 kroner til fjerning av ugress. Når kommunen nå forlenger gågata fra WiTo til Domkirkeparken, så bidrar 14 gårdeiere med vel 5.500.000 kroner til fortausvarme og ny skifer. I sum utgjør alle disse små og store beløpene en betydelig sum på gårdeiernes budsjetter.

Utfordringene for Tromsø sentrum er i liten grad unik for Tromsø. Det er en lokal falsett, men likefult pågår mer eller mindre de samme diskusjonene i de fleste andre byer, både nasjonalt og internasjonalt. Vi mangler en politikk for sentrum. «Alle» ønsker levende byer, men bare noen får det til. Så hva kan vi lære av de som lykkes best? Jo, de skaper aktivitet og attraktivitet som gjør at folk for det første kommer til sentrum, og for det andre tilbringer tid i sentrum. De gjør dette gjennom å utvikle gode uterom hvor det er innbydende å være – både fordi det er lunt og pent, men også fordi det er ryddig og rent. Det er en miks av utadrettet virksomhet på gateplan – det være seg butikker, kafeer, kontorer, kunstgallerier med mer. Det er boliger i sentrum som er tilrettelagt for alle aldersgrupper. Det er skoler og barnehager, eldrehjem og felles møteplasser.

De har også spurt seg hvordan man får dette til. Hvordan får man flest mulig til å trekke i samme retning samtidig? Hvordan får man mest mulig igjen for hver krone som blir investert? De fleste har konkludert med at et sterkt og godt samarbeid mellom kommunen, gårdeiere og andre næringsdrivende er nøkkelen for et vitalisert sentrum. I dette ligger det at samarbeidet er forutsigbart og forpliktende. Dette er grunnen til at Næringsforeningen tok initiativ til å etablere Tromsø Gårdeierforum. Dette er også grunnen til at vi arbeider med å omorganisere sentrumsforeningen til en ny organisasjon hvor både næringsdrivende i sentrum, gårdeiere og kommunen bidrar inn i et forpliktende og forutsigbart samarbeid.

Gjennom en ny sentrumsorganisasjon vil vi få på plass en enhet som arbeider med rydding og renhold, julebelysning, arrangering av markeder og lignende. Vi ønsker også å bidra til en faktabasert sentrumsutvikling, gjennom omsetningsregistrering og telling av besøkende i sentrumsgatene. Vår visjoner et levende sentrum hvor folk samles og trives. Vi mener den beste måten å gjøre dette på er et forpliktende samarbeid mellom gårdeiere, næringsdrivende og kommunen.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse