Annonse
Jussformidlingen mener det er viktig at myndighetene er bevisste på at den krisesituasjonen vi står i nå, ikke fritar oss fra våre lovfestede forpliktelser til å beskytte flyktninger.

Asylinstituttet under press

Dagens situasjon byr på nye utfordringer for oss alle, uavhengig av geografisk beliggenhet. Med nye restriksjoner og lover internt i de ulike landene, havner verdens flyktninger i et vakuum mellom landegrensene.

Hvordan kan norske myndigheter fortsette å gi beskyttelse til de som trenger det mest?

Som følge av utbruddet av koronaviruset har regjeringen i forskrift fastsatt at UDI eller politiet kan bortvise utlendinger uten oppholdstillatelse i Norge.1 Utlendinger som er bortvist, skal forlate Norge uten ugrunnet opphold.

Samtidig har Norge stengt de fleste grensene. Passasjerflytrafikken er stanset, og det er innført streng grensekontroll.

Hovedregelen om bortvisning etter forskriften er at utlendinger uten oppholdstillatelse kan bortvises av hensyn til folkehelsen uten nærmere vurdering av hvilken smittefare den enkelte utgjør. Det finnes likevel unntak. Ifølge forskriften kan utlendinger som søker asyl ikke bortvises. Som utgangspunkt skal asylsøkere som kommer til Norge etter forskriften trådte i kraft, ikke bortvises.

Samtidig fører spredningen av koronaviruset til en situasjon hvor det er vanskeligere og farligere å flykte, med stengte grenser, midlertidig stans i omplassering av flyktninger og reisestopp. Hvilken rett til beskyttelse har verdens flyktninger nå?

Retten til å søke asyl er vernet i omfattende nasjonale, regionale og internasjonale regelverk. Flyktningkonvensjonen definerer en flyktning som en person som har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller medlemskap i en spesiell sosial gruppe. I norsk rett er retten til asyl nedfelt i utlendingsloven § 28. Menneskerettighetsloven, som har som formål å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett, verner også om retten til asyl.

FN anslår at det er om lag 70 millioner mennesker på flukt i verden. Dette er omtrent 14 ganger mer enn Norges befolkning. Bare i Moria-leiren i Hellas er det bosatt over 20 000 flyktninger. Leiren var opprinnelig ment for 3 000. Flyktningene er fastlåst, i karantene og med få eller ingen muligheter til et reelt helsetilbud hvis de blir syke eller smittet av viruset. I tillegg kommer utfordringene som nå havner i skyggen av korona, som fattigdom, klima og krig. Behovet for asyl og et velfungerende helsesystem har (nesten) aldri før vært større.

Hvordan kan flyktningers rett til asyl ivaretas når resten av verden har stoppet opp? Norske myndigheter er fremdeles forpliktet til å gi asyl til flyktninger både etter internasjonale, regionale og nasjonale regler. Likevel ser vi at dagens situasjon fører til et enormt press på nasjonale myndigheter til å innføre tiltak som bremser spredningen av koronaviruset, og dermed også fri bevegelse av mennesker på tvers av landegrenser. Jussformidlingen mener det er viktig at myndighetene er bevisste på at den krisesituasjonen vi står i nå, ikke fritar oss fra våre lovfestede forpliktelser til å beskytte flyktninger.

1: Forskrift om bortvisning mv. av utlendinger uten oppholdstillatelse i riket av hensyn til folkehelsen § 1
 

  • Jussformidlingen er en organisasjon drevet av viderekomne studenter ved Det juridiske fakultetUniversitetet i Bergen, som yter rettshjelp innenfor de fleste fagområder. Hovedformålet er å gi gratis rettshjelp til dem som har behov for det, og samtidig får juridiske studenter i sluttfasen av studiet muligheten for en praktisk tilnærming til jussen. Kontoret er i Bergen, og klientene er hovedsakelig fra bergensområdet. Jussformidlingen tar imidlertid oppdrag fra hele landet.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse