Annonse
Vardø har to svære radarkupler i tjeneste for USAs overvåking av verdensrommet. Dette er et av mange bidrag som gjør Norge særdeles viktig i USAs etterretning mot Russland. I en uoversiktelig konfliktsituasjon kan byen med sine høyteknologiske øyne bli bombemål fra russisk side, skriver Randi Rønning Balsvik. Foto: Christian Bråtebeken

Atomvåpen til besvær

Ære til alle dem som forsøker å reise en opinion, en folkereisning mot de mest bestialske av alle våpen.

Jeg leser med forundring i Nordlys, 4. mars, hvordan den gode journalisten Oddvar Nygård harselerer over medlemmene av kommunestyret i Tromsø. De har en hang  til « grandiose vyer og utopier», de vil drive «storpolitikk», seneste eksempel er en uttalelse mot atomvåpen.»Selvsagt må Tromsø være med dersom vi skal klare å redde verdensfreden. Våre kommunepolitikere tar internasjonalt ansvar.»  Jeg sier: Ære være dem for det!! Bystyrene i Oslo og Trondheim har gjort det samme.

ICAN, den internasjonale kampanjen for avskaffelse av atomvåpen, arbeider for  et folkerettslig forbud og har gående en aksjon rettet mot byer i verden for at de skal slutte seg til den foreslåtte FN Traktaten om forbud mot atomvåpen. Et flertall i kommunestyret stemte for å signere oppropet fra ICANs Cities’ Appeal. De som ikke stemte for, H pg FrP, viser til Norges medlemskap i NATO og organisasjonens forsvarspolitikk som inkluderer atomvåpen. I dag, 5. mars,stemmer et flertall av våre stortingsrepresentanter nei til å undertegne det internasjonale forbudet. Ingen land som har atomvåpen har undertegnet, heller ikke noe NATO land. Vi kan ikke signere, fordi vi «nyter godt av å være under en atomparaply», sier saksordfører Tetzschner fra H. Vi  befinner oss altså som nasjon i et fengsel av meninger og forestillinger om hva som tjener vår sikkerhet der uttrykk for et ønske om alternativer ikke blir debattert. Kunne det fredselskende landet vårt påvirke den store organisasjonen til å kvitte seg med atomvåpen? Tjener det å være under USAs atomvåpenparaply  Norges sikkerhet?

Jeg har lenge hatt Bård Wormsdals bok «Spionbasen» (2015) på skrivebordet mitt, der forsidebildet er fra min kjære hjemby, Vardø, med to svære radarkupler i tjeneste for USAs overvåking av verdensrommet. Dette er et av mange bidrag som gjør Norge særdeles viktig i USAs etterretning mot Russland. I en uoversiktelig konfliktsituasjon kan byen med sine høyteknologiske øyne bli bombemål fra russisk side.

For noen dager siden var det feiring i Vardø av at det var 30 år siden Vardø og Archangelsk undertegnet en vennskapsavtale. Reportasjen i avisa Østhavet (28.02.19) formidlet hvordan stemningen var preget av det surrealistiske i dagens situasjon: feiring av samarbeid og vennskap samtidig som det bygges en radar til milliarder av kroner bare noen steinkast unna. Den skal brukes mot «våre venner i øst. Og ute i de nordlige havområdene trener russiske bombefly på å utslette den samme radaren.»  

Wormdal peker på fraværet av offentlig debatt om Norges sikkerhetspolitikk og det gjør også den andre boka på mitt skrivebord, den nylig utkomne «NATO-KOMPLEKSET – Om militærpolitikk, atomvåpen og norsk USA-servilitet»(Samlaget 2019).  Den er skrevet av professor i filosofi ved Universitetet i Tromsø, Jon Hellesnes. Resten av mitt innlegg vil handle om denne boka. Lesverdige kapitler er «Den humanitære diskursen og den barbariske Libya-krigen» og «Er ein sivilisert atomvåpenstrategi muleg?» Boken inneholder interessante filosofiske betraktninger knyttet til krigens logikk, ikke minst fra etiske refleksjoner knyttet til realshistoriske eksempler  i den militære tradisjonen. I hovedsak er boken  hardtslående og polemisk når det gjelder kritikk av norske styresmakters handtering av vår sikkerhet. Ifølge Hellesnes mangler Norge ledende politikere som er i stand til å stille spørsmål ved om vår sikkerhet er tjent med USAs strategiske tenkning.

Medias journalister er i samme NATO-boble. De kan være harde mot politikere når de har tullet med reiseregninger. Men de får være i fred  så lenge de avgrenser seg til å arbeide for « amerikanske våpenlager og amerikanske basar på norsk territorium, for fleire og større militærøvingar ved den russiske grensa, for tettare tilknyning til amerikansk atomvåpenstrategi og liknande.» Militærpolitikken i Norge blir bestemt nærmest administrativt. I økende grad har Norge blitt en base for USA–styrt etterretning og militær aktivitet retta mot Russland.

Mot slutten av 1980-tallet kom viktige nedrusningsavtaler i gang mellom Sovjet og USA. Vi som er eldre husker møtene i Reykjavik mellom presidentene Reagan og Gorbatsjov. Nye viktige avtaler kom i 1990. Sovjetstyrker skulle ut av østblokklanda og Tyskland kunne bli medlem av NATO. Hellesnes understreker at et ufravikelig krav var at Sovjets sikkerhetssone av østeuropeiske land ikke skulle kunne bli medlemmer av NATO. Hellesnes framhever at viktige aktører fra disse forhandlingene, som Henry Kissinger,  Helmut Schmidt og Gorbatsjov senere har pekt på at den nye kalde krigen i ikke liten grad har sitt utspring i utvidinga av NATO til land som Polen, Romania, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia,Tyrkia,  noe som representerer en innsirkling av Russland. Dette sammen med store militærøvelser nær grensene har vært en farlig politikk som har stemplet  Russland som fiende.

NATOs legitimitet og våpenindustrien er avhengig av en fiende. Russland er en langt svakere part militært sett enn NATO, men en av de sterkeste konsentrasjoner av våpenarsenaler ligger på den russiske siden av grensen i nord. I vestlig og norsk nyhetsformidling ser Hellesnes et klart mønster av at «fiendens» respons blir vektlagt, ikke den provokasjonen som ligger til grunn for den. »På individnivå blir det å ikkje merka aggressiviteten i si eiga åtferd, berre reaskjonen hos motparten, diagnostisert som mental sjukdom.»  Strategien til NATO og den norske regjeringen innebærer at de er villig til å delta i konkurransen med «fienden» om å kunne utløse et inferno av atomkrig og dermed bli den verste krigsforbryteren i verdenshistorien. Ære til alle dem som forsøker å reise en opinion, en folkereisning mot de mest bestialske av alle våpen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse