Annonse
Med 25 års likegyldighet og vanskjøtsel er Aursfjordsagas eneste mulighet for overlevelse å bli fristilt både fra Balsfjord kommune og regionmuseet. Dersom ingen endring er i sikte, kan Aursfjordsaga bare leve videre som industrielt kulturminne i drift, som egen stiftelse, skriver Arne Pedersen. Dette bildet er tatt for noen år siden, da saga var i drift. (Foto: Midt-Troms Museum / Dag Arild Larsen)

Aursfjordsaga - et døende kulturminne?

Med 70-tallet kom ei oppblomstring på bygdene med ny interesse og stolthet over gammel lokalkunnskap. Det ble viktig å løfte fram bygdehistorie og skjult kompetanse for å ta litt av dette videre inn i framtida. Dermed oppstod Malangen og Balsfjord historielag, Aursfjordgård sag- og møllebruk og Malangen kystkultur, med sine ildsjeler. Dette var kjernen i det som ble til Balsfjord bygdemuseum.

Sentralt i Malangen kystkultur står redningsskøyta Biskop Hvoslef. Den hadde historisk forankring i området, men lå i opplag i Horten og var til salgs. Skøyta ble kjøpt og seilt hjem av lokalt mannskap i 1992, og ble til stiftelsen RS Biskop Hvoslef.

Samme høst innvilget Kulturdepartementet 250.000 kr til adkomstvei, molo og flytebrygge i området ved Aursfjordsaga. Dette for å knytte fjorden sammen og gi publikum lett adkomst til denne oppgangssaga også sjøverts. Kystverket ordna godkjenning. På kort varsel stilte firmaet Brødrene Karlsen på Storsteinnes opp, og fikk jobben gjort. Dette inngikk i reguleringsplanen for den kommunale eiendommen på Sætersletta i Aursfjord. Den ble ferdig utarbeidet og godkjent av Balsfjord kommunestyre 3. juli 1995.

Denne reguleringsplanen ga grunnlag for videre utbygging av museumsvirksomheten og sikret areal for servicebygg og videreutvikling av grendefeltet. Her skulle oppføres bygninger av historisk, antikvarisk eller av annen kulturell verdi, samt tillates kjøre- og gangveier, utleiehytter, naust, flytebrygger og kommunaltekniske anlegg, uten at det skulle gå ut over friluftsinteressene i området.

Samarbeidet med statens veivesens museumsavdeling var utmerket. De bidro med midler foruten å skaffe naturstein fra gamle stikkrenner til bruk for fundamentering under museumsbygg. Utstyr fra veibyggingens barndom i Balsfjord ønsket de å plassere langs veien ned til moloen.

Staten innførte den store museumsreformen i 1995. Landet over skulle kommunene nå slå seg sammen i store regionmuseer. For å få del av statlige tilskudd til museumsdrift, bidro kommunene med en pott til sitt regionmuseum. Staten delte så ut tilskudd etter «gulrotprinsippet».

Hva skjedde i Balsfjord kommune etter at museumsreformen ble satt ut i livet? Balsfjord bygdemuseum ble en del av regionmuseet, og Fjordmuseet på Storsteinnes ble opprettet, til forsikringer om at nyopprettelsen ikke skulle fortrenge nevnte planer i Aursfjord. En kan stille spørsmål om Balsfjord kommune informerte regionmuseet om sin nye reguleringsplan, og om sine forventninger til regionmuseet.

Aursfjordgård sag- og møllebruk var allerede stiftet av folk med kompetanse fra Aursfjordsagas tidligere drift og av andre interessenter. Daværende fylkeskonservator, Jens Storm Munch, hadde blitt kontaktet og han tente på ideen om å gjenreise den vassdrevne oppgangssaga fra 1796. Uten hans tro på prosjektet og uten hans vilje til å skaffe midler, hadde ingenting skjedd.

Da folk ble klar over den kunnskapsbasen disse oppgangssagene har representert gjennom århundrer, strømmet det til bidrag fra flere hold. Statsskog var en betydelig bidragsyter. I 1982 var Aursfjordsaga gjenreist og skar for første gang siden 1947. Dette enkle men tekniske kulturminnet skapte begeistring og entusiasme hos besøkende fra alle verdenshjørner og fra lokale skoleklasser, foreninger og tilreisende av alle slag. Saga var i kontinuerlig drift hele sesongen fra isen gikk om våren og til høsten kom.

Sitat fra Jens Storm Munch på tidlig 90-tall: «Saga har etterhvert blitt et viktig element i bygdas liv. Her er skåret mye materialer som er brukt til restaurering av museumsbygninger og andre eldre hus både i Troms og andre steder. Den struktur som slike bord får med de tydelige rette spor etter sagbladet, er en meget viktig faktor ved enhver riktig restaurering.» Som eksempler på slike material-leveranser utenom Troms, kan nevnes 30 kubikk til Stornaustet i Kabelvåg, materialer til oppgangssag-utstillingen på Maihaugen, og Riksantikvarens bestilling av materialer levert i Morgedal.

I perioden til Balsfjord bygdemuseum ble det etablert parkeringsplass og toalettanlegg ved saga. Den gamle grendeskolen fra Nordfjord ble flyttet til området. Skolen ble satt opp på ny grunnmur slik at det rommet et forsikringsgodkjent magasin i kjelleren. Dette var situasjonen da museumsreformen trådte i kraft. Berørte parter ble informert om at nå skulle lokale bygdemuseum utvikles videre med økt bemanning av fagfolk og med kraftsamling av kompetanse.

Forhåpningene brast. Det syntes som om regionreformen ble ei sovepute for Balsfjord kommune, da ansvar for drift og forvaltning av museumsanlegget ble overført til regionmuseet. Nye folk med tilsynelatende liten interesse for bakgrunnshistorie ble ansatt. Urimelige avgjørelser i forbindelse med restaureringsarbeid ble tatt, som igjen førte til vanskelig samarbeidsklima.

Etter drøyt ett års arbeid under regionmuseets ledelse ble det klart at det var liten vits i å bruke tid og krefter på noe som ikke bar frukter. Oppsigelse ble levert i september 1997.

I ettertid er det trist å se at antakelsene slo til for fullt:

  • Ei oppgangssag i drift trenger ettersyn og klargjøring for hver ny sesong. Siden dette har manglet har saga forfalt slik at regelmessig drift er umuliggjort. Museumsansatte har vist liten interesse for å tilegne seg nødvendig kompetanse for forsvarlig drift av ei oppgangssag.
  • 3. mai 2018 oppdaget regionmuseet at det stod vann i magasinet under Nordfjordskolen. Brannvesenet ga førstehjelp med å fjerne vann. Først fem dager senere ble det gjort forsøk på «rydding». Siden har det ikke kommet noen reell informasjon, og det er tydeligvis stillstand. Men ifølge noen ansatte skal endel gjenstander være reddet til Sundlia eller Storsteinnes. Nå etter drøyt to år skal visstnok ivaretaking av restsamlinga igangsettes. Denne hendelsen er et eksempel på regionmuseets manglende rutiner for tilsyn av sine anlegg.
  • Plasthallen ved Ursfjord skoleinternat (i sin tid innkjøpt av Balsfjord bygdemuseum) ga ly for sju mindre båter. I reguleringsplanen fra 1995 er det tegnet inn et fembøringsnaust for disse båtene, der materialer fra Aursfjordsaga skulle være sentrale i rekonstruksjonen av naustet. En lafta kopi av ei tømmerstue fra 1700-tallet stod også tørt under samme tak. Denne såkalte «Birte-stua» (en rekvisitt fra filminnspillinga av «Solens sønn og månens datter) ble i 1992 gitt til Balsfjord bygdemuseum. Også den er med i reguleringsplanen, som eksempel fra et 1700-talls tun. Uten tilsyn fikk vær og vind herje fritt med plasthallen. Regionmuseet flyttet den til Sundlia og tok med seg båtene til innlandet. Birtestua lå lagret i to år uten tildekking før den også ble kjørt til Sundlia.
     
  • Troms skolemuseum med gode samarbeidspartnere hadde planer for framtidig bruk av Ursfjord skoleinternat. Det var nesten ferdig restaurert av tilskudds- og sysselsettingsmidler for omlag 1,5 millioner. Verken Balsfjord kommune eller regionmuseet var interessert, og kommunen tok en uforutsigbar kuvending og solgte det heller privat for 150.000kr.
     
  • Skogen mellom elva og vassrenna på saga ble besørget snauhogd av regionmuseet ifjor, uten å spørre Balsfjord kommune som grunneier om lov. Dette står i skarp kontrast til det skogskultiveringsarbeidet som drives litt lenger opp langs vassdraget. Der settes igjen en randsone av skog på 15m i henhold til vannressursloven §11.

Kommersiell utnytting går tydeligvis foran kulturminnebevaring. Et oppsiktsvekkende geologisk fenomen fantes ved den nye båthavna i Aursfjord. Der lå ei gigantisk sirkelrund slipt flyttblokk med diameter på 6-7m. Styret for Aursfjord båthavn og kystkultursenter ble gjort uttrykkelig oppmerksom på at en så sjelden naturforekomst måtte tas vare på til glede og undring for mange. Den er dessverre sprengt bort, sannsynligvis for å gi plass for flest mulige sjøbuer.

Balsfjord kommune og regionmuseet synes enige om å overføre 35 mål av museumsområdet verderlagsfritt til Aursfjord båthavn og kystkultursenter. Avkjøringen ned til båthavna, som var godkjent i 2018, ble søkt omregulert gjennom Aursfjordsagas parkeringsplass og toalettområde for å spare kostnader. Veivesenet avslo søknaden på grunn av store ulemper for Aursfjordsaga. Derfor ble avkjøringen trukket lenger sør, men likevel så nær at framtidige planlagte etableringer blir umulig i sagområdet nær fylkesveien. Dette kompromisset sparer båthavna for utgifter, men på bekostning av Aursfjordsagas utviklingsmuligheter.

Hvor går veien videre? Med 25 års likegyldighet og vanskjøtsel er Aursfjordsagas eneste mulighet for overlevelse å bli fristilt både fra Balsfjord kommune og regionmuseet. Dersom ingen endring er i sikte, kan Aursfjordsaga bare leve videre som industrielt kulturminne i drift, som egen stiftelse.

I årbok for Malangen og Balsfjord fra 1989 skriver tradisjonsforsker Jon Bojer Godal at i dag er det bare ei oppgangssag som er i regelmessig drift i Norge. Det er saga i Aursfjord. Dessuten er det ei i driftsklar stand i Rauland i Telemark, og ellers fire-fem sager som er tatt vare på, men som ikke kan sages på.

Han fortsetter slik: «Saga i Aursfjordbotn står for noko heilt sentralt i Norgessoga. Ho står for noko som har vore viktigare for folk flest enn både kongar og krigar. Ho er eitt av dei mest verneverdige byggverk og innretningar som vi har her i landet. Vi ynskjer henne ei god og trygg framtid. Gjev at mange måtte få sjå og oppleve henne.»

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse