Annonse
Jeg er ytterligere forbauset over at hverken LKABs ledelse, svenske regionale myndigheter eller regjeringen i Stockholm tilsynelatende har tatt opp denne saken med norske myndigheter i Oslo, de regionale i Nord-Norge og andre relevante organer. Vi  har å gjøre med grensekryssende industri og transport som stiller krav til løsninger som næringsliv og myndigheter må finne frem til før det hele kollapser, skriver Einar Sørensen. (Foto: Odd-Georg H. Benjaminsen)

LKAB-logistikken: skift spor før dere sporer av!

Hvorfor i all verden har ikke LKAB sørget for en felles svensk-norsk plan med samarbeid på dette svært sentrale punktet?  Vi har å gjøre med en felles  svensk-norsk sak – ikke kun et svensk anliggende.

Det er med en viss forbauselse jeg registrerer at logistikksjefene hos LKAB i Kiruna har fått skrivekløe. I tillegg har de problemer med å forstå  at satsningen på Nordkalottens største havn i Luleå bygger på en rekke forutsetninger som få ringvirkninger for hele LKABs logistikk.

LKAB kan jo ikke underslå det faktum at Malmporten Luleå av svenske myndigheter skal utvikles fordi Narvik ikke har  kapasitet og Luleå-havnen er det eneste realistiske alternativ for den forventede økede produksjon. Derfor haster med å bygge ut havnekapasitetene i Luleå.

Malmporten Luleå markedsføres nå internasjonalt  som havnen med følgende:

  • 300 prosent økning i størrelse på skip som kan gå inn til Luleå
  • 40 prosent reduksjon i drivstoff som følge av kortere seilingsdistanse
  • 40 prosent reduksjon av klimaskadelige utslipp
  • 40 prosent reduksjon i transportkostnader

Altså: Det er ikke akkurat en småbåthavn eller en beskjeden innlandshavn som skal bygges ut, og langt fra det status quo vis a vis Narvik slik LKAB-sjefene prøver å selge inn til oss.

Således er det ukjent for meg om og når havna i Narvik skal bygges ut til samme standard. Det ville jo vært det logiske svar, spesielt i en tid der  miljø- og klimakravene i ferd med å bli ufravikelige med et utålmodig EU som presser frem  klimanøytralitet.

Så vidt meg bekjent er det heller ikke akkurat klimanøytrale skip som  laster malm i Narvik. Hvorfor i all verden har ikke LKAB sørget for en felles svensk-norsk plan med samarbeid på dette svært sentrale punktet?  Vi har å gjøre med en felles  svensk-norsk sak – ikke kun et svensk anliggende.

Som noenlunde interessert i transport og næringslivsutvikling også på Nordkalotten har jeg et visst kjennskap til det store programmet i LKAB som heter «Sustainable Underground Mining» (SUM) som ansees som avgjørende for LKABs fremtid. Det er en kjent sak at også malmforekomster tar en slutt og at man bl.a. i Kiruna driver ut malm ned på 1400 meters dyp i dag – og i morgen 2000 meter, med en tidshorisont frem til 2030-35.

Da må de ha tilgang til ny råmalm. Det er også en kjent sak at forholdene er noe lettere i Malmberget. Alt dette er noen av de viktigste forutsetninger for fremtidens produksjon og transport, med vekt på klimanøytral produksjon (sterkt automatisert og selvdrevet), inkludert de logistiske utfordringer LKAB vil møte. Det er i denne kontekst at Sverige med stor suksess nå selger inn Malmporten havn i Luleå på det internasjonale markedet og ikke minst EU. Narvik nevnes som et supplement – ikke som en likeverdig partner.

Jeg er ytterligere forbauset over at hverken LKABs ledelse, svenske regionale myndigheter eller regjeringen i Stockholm tilsynelatende har tatt opp denne saken med norske myndigheter i Oslo, de regionale i Nord-Norge og andre relevante organer.

Vi  har å gjøre med grensekryssende industri og transport som stiller krav til felles løsninger som næringsliv og myndigheter må finne frem til før det hele kollapser.

Dette er en oppgave som hører hjemme på høyt svensk-norsk nivå, både administrativt og politisk. Her kan man i full bredde ta opp  Malmbanan/Ofotbanen med respektive dobbeltspor, havneinfrastruktur i Narvik og Luleå (og i andre regioner på Nordkalotten) – med tilhørende  klima- og miljøkrav,  inkludert finansiering og timeplan for realisering. Det ville vært en mønstersak for det nordiske samarbeid og det ville vekke stor internasjonal interesse.

Men initiativet må først og fremst komme fra Sverige,  siden dette er noen av de viktigste  rammebetingelser for fremtiden til bl.a. LKAB og gruveindustrien i Norrbotten – og Narvik.

Jeg kan avslutningsvis bare oppfordre de nå penneføre logistikksjefer ta seg sammen og sende noen henvendelser i en helt annen retning enn til undertegnede.  Dere i LKAB vet jo hvor skoen trykker hardest – så sett i gang!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse