Annonse

Både ordføreren og Øien har rett

Tromsø kommune bruker 200 millioner mer enn andre store kommuner i PLO.

Ordfører Kristin Røymo sier i et portrettintervju i Nordlys at utgiftene til helse og omsorg i Tromsø kommune er 200-250 millioner kroner større enn i kommuner Tromsø sammenligner seg med.

Marianne Haagensen Øien bestrider beløpene i et innlegg i nettutgaven. Hun har funnet ut at utgiftene til pleie og omsorg i Tromsø er mindre enn både landsgjennomsnittet og kommunegruppe 13, som er kommuner mellom 20.000 og 120.000 innbyggere. Tromsø bruker 15.500 kroner per innbygger, mens kommunegruppen bruker 15.800 kroner.

Både innbygger Øien og ordføreren har rett. Tallene Øien har funnet for pleie og omsorg, er riktige og relevante. Tromsø har lavere netto driftsutgifter til pleie og omsorg enn kommunegruppe 13, som er en relevant gruppe å sammenligne med. Men Tromsø har få eldre, slik at tjenestebehovet per innbygger til PLO i Tromsø er lavt. Det må man ta hensyn til i slike sammenligninger. Kommunaldepartementet har beregnet Tromsøs behov for PLO til 76 prosent av landsgjennomsnittet per innbygger. Gjennomsnittet i kommunegruppe 13 er 96%. Når man deler utgiftene på behovsprosenten, endrer bildet seg. Tromsø har behovskorrigert utgift til PLO på 20.300 kroner per innbygger. Kommunegruppen har 16.400 kroner. Tromsø bruker altså 3900 kroner mer enn gjennomsnittet per innbygger.

Hvis man ganger opp forskjellene med innbyggertallet i Tromsø (74.500 innbyggere) og utgiftsbehovet, får vi de tallene ordføreren har kommet med. Behovskorrigerte netto driftsutgifter til PLO i Tromsø er 222 millioner kroner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Det er etter min beregning 180 millioner kroner høyere enn gjennomsnittet i ASSS-kommunene, de 10 største kommunene i landet. Utgiftsnivået er 300 millioner høyere enn Drammen og Kristiansand, som er blant de store kommunene som driver billigst.  Og her har jeg ikke tatt hensyn til at Tromsø har lavere arbeidsgiveravgift enn andre store kommuner.

Utgiftsbehovet er beregnet av kommunaldepartementet. Det brukes til å fordele rammetilskuddet fra staten rettferdig mellom kommunene. Staten korrigerer for demografiske forskjeller, geografi og sosiale forhold (inntektsnivå, sykelighet, andel innvandrere). Det er stor faglig aksept for disse beregningene, slik jeg oppfatter det. Behovsberegningen er ikke veldig nøyaktig, selvsagt. De er ikke laget for å sammenligne kostnadsnivå i kommunene, men det er den beste metoden vi har.

Beregningene jeg viser til her, er laget i analysemodulen til dataprogrammet Framsikt. Tallene stemmer godt med de tilsvarende analysene KS har gjort for ASSS-kommunene i høst, se www.asss.no. Alle analysemiljøene bruker behovsberegningen fra kommunaldepartementet.

Spørsmålet som gjenstår, er hva det er som er årsaken til de store kostnadsforskjellene. Er det noen god grunn til at Tromsø må bruke 200 millioner kroner mer på en kommunal tjeneste enn andre store kommuner? Kanskje Kristiansand og Drammen har noe å lære bort?

  • Artikkelforfatteren jobber i selskapet Framsikt AS, et programvareselskap fra Bø i Vesterålen som lager nettbaserte verktøy for kommunal virksomhetsstyring, budsjettering og økonomiplanlegging. Framsikt ble startet for å gi norske kommuneøkonomer og ledere bedre verktøy for økonomistyring. Kilde: framsikt.no

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse