Annonse
Unge kystfiskere legger til kai i våre lokalsamfunn. Melkebiler kjører til store og små bruk. Folk kommer langveis fra for å oppleve det unike vi har rundt oss og kan finne seg sjøl i krysninga mellom naturdokumentar og en David Lynch-film.

Badstublikk fra nord

Det kjennes fremmed når kommunalminister Sanner sier at vi må slå oss sammen med nabokommunen, til tross for at et overveldende flertall har sagt nei i folkeavstemning, skriver Kirsti Bergstø.

Tvinges kommunen jeg bor i til å slå seg sammen med naboen blir vi landets nest største i areal og likevel en av de minste i innbyggertall. For oss vil sannsynligheten for å miste velferd være større enn å få. Vi vet hvor vi bor.

Når jeg sitter i badstua og ser ut mot skogen under stjernene kjenner jeg hvor lite tilfeldig det er at jeg er akkurat her. Her, der nordlyset dansa i gårsdagens milde høstkveld og små frosker prøvde å redde seg unna bildekkene som suste av gårde uten at langlysene måtte dimmes plagsomt mange ganger. Her, der mandagens barnebursdag ble feira i røkterleiligheten i et samdriftsfjøs og gjestene kunne kikke ned på fornøyde kyr gjennom vinduet, samtidig som discokula kasta dansefarger på de små. Her, med tørka reinhjerte, multer og fjellfisk i magen. Og nuet i hjertet. Her nord.

Derfor kjennes det så fremmed når statsminister Solberg sier at hun vil plassere en oljeplattform midt i gytefeltet til torsken fordi det går så dårlig i nord. Fordi vi sliter sånn med lite arbeid og mye fraflytting. Sannheten er at det faktisk går veldig bra. Tallenes tale er tydelige: det går nord og opp!

Unge kystfiskere legger til kai i våre lokalsamfunn. Melkebiler kjører til store og små bruk.  Folk kommer langveis fra for å oppleve det unike vi har rundt oss og kan finne seg sjøl i krysninga mellom naturdokumentar og en David Lynch-film. Vi trenger slettes ikke å stå med hua i handa og vente på at oljedråper skal smøre panneluggen unna synsfeltet. Vi vet hva vi har.

Det kjennes fremmed når kommunalminister Sanner sier at vi må slå oss sammen med nabokommunen, til tross for at et overveldende flertall har sagt nei i folkeavstemning. Virkeligheten viser at vi klarer oss godt, på egne stødige bein. Klart vi har forbedringspotensial, men det har nå sannelig Oslo og Trondheim også, uten at de får beskjed om at de må dele seg opp av den grunn. For det er nemlig ikke sant at størst er best. Undersøkelser viser at befolkninga i små kommuner er langt mer fornøyd med velferdstjenestene enn de som bor i store kommuner. Dersom vi ikke håndterer komplekse saksfelt som barnevern og psykiatri, har vi nabokommuner å samarbeide med. Og dersom vi likevel ikke lykkes kan statens forlengede arm, Fylkesmannen, gjerne gripe inn for kontroll og veiledning. Men tvinges kommunen jeg bor i til å slå seg sammen med naboen blir vi landets nest største i areal og likevel en av de minste i innbyggertall. For oss vil sannsynligheten for å miste velferd være større enn å få. Vi vet hvor vi bor.

Det kjennes veldig fremmed når arbeidsplasser siger mot sør. Når skattekontor forsvinner, når sivile oppgaver i forsvaret som reingjøring og innkjøp sentraliseres, når fiskerikontor heller skal legges vegg i vegg med et universitet enn ved sjark og slog. Langt unna dem det gjelder. Lenger unna alle som kan faget sitt her, som kjenner bedriftenes tall, som vet hvem de vasker for og vet hvor fisken kommer fra. Vi vet hva vi kan. Og vi kan mer enn dere tror.

Om vi ble vist tillit til nødvendige oppgaver og samfunnsoppdrag, framfor at det statlige byråkratiet skal ese ut i hovedstaden, hadde vi løst oppgavene med glans. Vi kunne til og med blitt flere. Da hadde dere ikke trengt å være så redde for hvordan det skal gå med oss som bor på steder med få folk. Hvis dere hadde vist interesse for å forstå nord, hadde dere kanskje sett oss og satsa på oss. Om tvangens tale ble erstatta med tillit hadde dere muligens ikke lenger vært like fremmede som nå.

Hva med å prøve et nytt blikk på nord? Dere kan få låne badstubenken min.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse