Annonse
Både årsakene til og konsekvensene av klimakrisen er komplekse. Derfor må samfunnsforskere, teknologer, helseforskere, kulturforskere, økonomer og naturvitere samarbeide om å skaffe kunnskap og finne løsninger på tvers av faggrenser, skriver UiT-rektor Anne Husebekk. (Foto: Jørn Berger-Nyvoll/UiT Norges arktiske universitet)

Bærekraft i spill?

UiT bidrar hver dag med å innhente og dele kunnskap for å finne løsninger som gjør oss i stand til å redusere og tilpasse oss klimaendringene.

Vi er kommet noen uker inn i et nytt år og et nytt tiår. Vi er i 2020, og Paris-avtalen er nå gjeldende. Vi har ti år igjen av Agenda 2030 og ti år på å innfri FNs 17 bærekraftmål. Klimakrisen er et ubehagelig faktum, og ungdommen er krystallklare på at det kreves handling nå for å unngå at store deler av jordkloden blir ubeboelig. Hvilket ansvar universitetene tar, vil være avgjørende for å gi både studenter og samfunn tilstrekkelig kunnskap til å møte utfordringene som ligger foran oss.

UiT Norges arktiske universitet (UiT) utdanner unge mennesker som skal ha viktige roller i samfunnet i fremtiden. Våre studenter skal innta posisjoner i offentlige institusjoner og i privat næringsliv. De skal bli blant annet politikere, lobbyister og beslutningstakere og sørge for nye løsninger som kan bøte på fortidens miljøsynder. Det er vår rolle å sørge for at studentene er godt forberedt til disse oppgavene. Det er derfor viktig å stille spørsmålet om vi, som universitet, har nødvendig omstillingsevne til å gi studentene våre nødvendig og tilstrekkelig kunnskap til å møte framtidens utfordringer.

Klimaspørsmålene er kommet inn i ex. phil. (forberedende), som for mange studenter er det første studieprogrammet de møter ved UiT. Studier knyttet til energi, klima og miljø er relevante og populære. I rettsvitenskap er flere retninger knyttet til klimaspørsmål, og det nasjonale senteret for havrett har stort fokus på rettsvitenskapelige konsekvenser av klimaendringene. Folkehelsespørsmål har fått større plass ved Det helsevitenskapelige fakultet. Barnehagelærer- og lærerstudenter diskuterer klima og bærekraft i sine studier.

Heldigvis er det mange studenter som bryr seg om og forstår klimautfordringene, men vi er likevel ikke sikre på at alle får tilstrekkelig bærekraftkompetanse gjennom sine studier. Derfor ansetter UiT studenter som bærekraftpiloter i 20%-stillinger. Bærekraftpilotene har mange oppgaver, men den viktigste er å sikre at klima- og bærekraftspørsmål er elementer i alle våre utdanninger.

Forskningen er selve navet i universitetenes samfunnsoppdrag. Gjennom forskningen utvikles kunnskap om og for verden. Forskningen er grunnlaget for utdanningene og gjøres dermed tilgjengelig for studenter, arbeidsliv og samfunn. Universitetene skal gjennom forskning bidra til både å forstå klimaendringene og finne løsninger som gjør at de ikke blir forverret. Samtidig skal forskningen bidra til å finne den beste måten å tilpasse oss de endringene som ikke kan forhindres.

For å forstå klimaendringene må vi ha kunnskap om hvordan klimagasser dannes og hvordan de omsettes på jorda og i atmosfæren. Vi må vite hvordan de bidrar til å hemme eller fremme solenergiens effekt på jordoverflaten. Det er også viktig å forstå hvilken rolle de store ismassene i Arktis og Antarktis og prosessene i verdenshavene har i det store puslespillet klimaet utgjør.

Havet og det marine økosystemet har enorm kapasitet til å regulere temperatur og innhold av klimagasser og å produsere oksygen. Likevel finnes det en grense for havets bufferkapasitet. Når denne nås, påvirkes klimaet på en måte som vanskelig kan reverseres. Forskere ved UiT studerer derfor havet og isen og såkalte vippepunkt (tipping points) der man beregner når slike grenser nås. Ett eksempel er hvordan nedsmeltingen av Grønlandsisen vil fortsette til Grønland er isfritt, uansett hvilke tiltak man setter i verk for å stoppe prosessen. At Grønlandsisen smelter vil føre til at havnivået stiger over hele verden, noe som vil gi store konsekvenser for mennesker som i dag bor ved eller under dagens havnivå. UiT tildelte nylig Mohnprisen til professor Dorthe Dahl-Jensen ved University of Manitoba og Københavns Universitet for hennes forskning på iskjerner fra Grønlandsisen og hvilken påvirkning klimaendringer vil ha på nettopp havnivået. Hun får også prisen for sitt viktige arbeid med å koordinere internasjonale forskerteam. Samarbeid på tvers av grenser er essensielt for å kunne møte fremtidens utfordringer.

For å forhindre klimaendringene, må vi finne nye løsninger som reduserer utslipp av klimagasser. Forskere ved UiT arbeider med å finne fornybare energiløsninger som gjør at forbruket av fossilt brensel kan reduseres eller opphøre. Det arbeides for å finne løsninger der karbon fra klimagasser kan brukes til nyttige formål som fiskefôr eller produkter som i dag lages av olje. Forskere ved andre universiteter arbeider samtidig for å finne gode løsninger for lagring av klimagasser.

For å møte klimakrisen, må vi også forstå hvordan mennesker og samfunn tenker og oppfører seg i møte med utfordringen. Ved UiT arbeider forskere med å undersøke etiske aspekter som kommer til syne i møtet med klimaendringene. Hvorfor er mange klimaforkjempere mot vindmølleutbygging? Hva betyr det for et samfunn som Longyearbyen å ha kullkraftverk som eneste kilde til produksjon av elektrisk kraft? Hvilke endringer er enkeltmennesker villige til å gjøre i eget liv for å redusere forbruk og karbonavtrykk?

Både årsakene til og konsekvensene av klimakrisen er komplekse. Derfor må samfunnsforskere, teknologer, helseforskere, kulturforskere, økonomer og naturvitere samarbeide om å skaffe kunnskap og finne løsninger på tvers av faggrenser. Klimakrisen er global, og løsningene vi trenger vil kreve samarbeid mellom forskere fra flere land og verdensdeler. Store utfordringer krever sammensatte løsninger – og den nødvendige tverrfagligheten må komme til syne i både forskning og utdanning.

UiT og internasjonale samarbeidspartnere planlegger derfor nå et forsknings-, innovasjons- og utdanningssenter for å møte fremtidens utfordringer innen helse, energi og matsikkerhet. Dette initiativet skal styrke robustheten i de arktiske samfunnene, utvikle et bærekraftig næringsliv og hjelpe politikere til å ta de riktige beslutningene.

Klimakrisen vil påvirke livene til oss som bor i Arktis – i likhet med alle mennesker på jordkloden. UiT bidrar hver dag med å innhente og dele kunnskap for å finne løsninger som gjør oss i stand til å redusere og tilpasse oss klimaendringene. Ambisjonen er å øke vår innsats som en global drivkraft i nord.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse