KØ: 2900 personer tok Fjellheisen opp denne juli-søndagen i fjor. Da blir køen for å komme ned igjen slik. Leserfoto: Andrew Martin

Bærekraftig reiseliv?

For å sikre en ansvarlig og bærekraftig utvikling av turismen må vi sørge for en helhetlig (reiselivs-)politikk der alle berørte parter inkluderes og tar ansvar.

Turismen i Norge øker.  I 2016 sto reiselivsnæringen i Norge for en verdiskaping på over 170 milliarder kroner. Dette tilsvarer en BNP-andel på 4,2%.  Reiselivsnæringen er arbeidsintensiv og sysselsetter til sammen 162.400 årsverk. Nord-Norge hadde en økning i gjestedøgn på 4% fra 2016 til 2017. Dette fører til økt omsetning og lønnsomhet for de tradisjonelle reiselivsbransjene, så vel som for næringslivet generelt. Økt aktivitet bidrar likevel til utfordringer knyttet til ansvarlighet for å sikre en bærekraftig næring og landsdel. Oppslag i media om trengsel, forsøpling og lange fergekøer tilsier at noe må gjøres.

UNWTO (World Tourism Organization) peker på tre prinsipper for et bærekraftig reiseliv; 1) bevaring av natur, kultur og miljø, 2) styrking av sosiale verdier og 3) økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsdestinasjoner gjennom lokal verdiskaping. Til tross for åpenbare fordeler av å imøtekomme de tre prinsippene, viser det seg vanskelig å sikre en omforent satsing på en bærekraftig næringsutvikling. Noe av utfordringene kan bunne i vår allmenne rett til naturen og vår måte å forvalte infrastrukturen på. Når det oppstår et misforhold mellom rettigheter og forpliktelser når det gjelder bruk av felles ressurser snakker vi om «allmenningens tragedie». Når fremtidig bruk av en ressurs reduseres fordi en selv eller andre har overforbrukt ressursen, er bruken ikke bærekraftig.

Reiselivsnæringen består av mange bransjer, så som transport, overnatting, bespisning og opplevelser, i tillegg til destinasjonsselskaper som organiserer, kommuniserer og selger opplevelser på ulike måter. Reiselivsnæringen tiltrekker besøkende som også bidrar til omsetning i andre bransjer. Vi har alle lagt merke til oppslag om turister som kjøper vintersportsklær i titusenkronersklassen. Det mangfoldet av bransjer og bedrifter som tjener på - men ikke klassifiserer inn under reiselivet, har medført at noen få får (tar) hovedansvaret for å sikre en bærekraftig næring, mens andre velger (kanskje ubevisst) å være «gratispassasjerer». En av årsakene til dette er at svært mange bransjer har flere typer kunder, eksempelvis så betjener hoteller, restauranter og transportselskap turister, forretningsreisende samt kurs og konferansegjester, i tillegg lokale gjester. Andre bransjer har kanskje mindre omsetning fra turismen, men denne er ofte et viktig bidrag til positive tall på bunnlinja. For å sikre en ansvarlig og bærekraftig utvikling av turismen må vi sørge for en helhetlig (reiselivs-)politikk der alle berørte parter inkluderes og tar ansvar.

Et tiltak for sikre en bærekraftig utvikling er å innføre et såkalt kurtakssystem for alle berørte bransjer.  Dette innebærer at alle bedrifter som selger noe til turister, betaler en skatt til felles formål om å ivareta landsdelen på en best mulig måte. Tradisjonelt har en slik skatt vært rettet mot kjøp av overnatting, transport og bespisning. Det er ikke urimelig å tenke seg at alle bedrifter som tjener på turismen bør inngå i en slik ordning. En slik skatt bør i stadig større grad sikre en ansvarlig og bærekraftig turisme på lang sikt. God forvaltning av en slik skatt krever kunnskap om hvordan ulike tiltak virker på vår adferd når vi er hjemme og når vi reiser som turister.

Pris og etterspørsel

Valutakurser, lave priser på flyreiser og en dreining mot interesse for natur- og naturfenomener har bidratt til volumvekst. I et voksende marked, vil prisøkning normalt bidra til økt lønnsomhet samtidig som etterspørselen stabiliseres. Prispolitikken må likevel utføres med varsomhet, da uventede og plutselige effekter kan oppstå. På Island bidrar for eksempel en stor prisøkning til at lokalbefolkningen mer eller mindre frivillig flytter ut av bysentrum til fordel for Airbnb-utleie. Selv om lokalbefolkningen kan tjene økonomisk på en slik ordning, vil det være trist med et bysentrum uten lokalbefolkning.  Pris må dermed sees i sammenheng med hvordan besøkende så vel som lokalbefolkningen agerer.

Kunnskapsmedarbeidere og lønnspolitikk

Til tross for økt omsetning og bedre resultater i næringen de senere årene, har lønnsveksten vært lav. Et argument i så måte kan være at reiselivsmedarbeidere i stor grad gjennomfører enklere oppgaver som ikke krever høy kompetanse. Utfordringene knyttet til bærekraft er likevel langt større enn å sikre godt servicenivå. Kunnskap og ferdigheter relatert til å involvere gjestene til deltakelse og produksjon av egne opplevelser, krever innsikt og kompetanse om motivasjon, kvalitetssikring og tilrettelegging for deltakelse. Her må reiselivsbransjene være bevisste i sine valg av medarbeidere og gi egnete betingelser for å sikre konkurransekraft.

Spredning av etterspørsel i tid og rom

Dersom volum bidrar til «overforbruk» av visse naturområder eller at lokalbefolkningen berøres på en negativ måte, er det hensiktsmessig å spre trafikken. Denne strategien bidrar til å redusere trykket på miljøet på enkelte områder, samtidig som flere aktører vil kunne bli mer lønnsomme. Dette er selvsagt ikke en enkel manøver. Turistene ønsker kanskje primært å oppholde seg på ett sted og næringsaktørene på stedet kan være uvillig til å gi slipp på noen av sine kunder. En sterkere og samlet reiselivsnæring i hele Nord-Norge vil imidlertid styrke konkurranseevnen for hele landsdelen på sikt. Økt konkurranseevne gir muligheter for en mer bærekraftig næring dersom en forvalter ressursene på en god måte.

Vår natur, vår infrastruktur, vårt ansvar

Lokalt næringsliv og lokalbefolkning må være med på «bærekraftsreisen». Turister besøker Nord-Norge fordi de oppfatter regionen og enkelte destinasjoner som attraktive. Når etterspørselen etter ulike former for natur- og kulturbaserte opplevelser øker, gir dette flere arbeidsplasser og tilbud også for lokalbefolkningen. For å sikre en god og ansvarlig utvikling, må lokalbefolkningen og flere bransjer inkluderes. Dette krever ressurser og vilje til samarbeid. Et systematisk analysearbeid knyttet til målrettede tiltak, vil bidra til at vi styrer fremtiden i en mer bærekraftig retning. Samarbeid, ansvarlighet og samskaping er nøkler til en ansvarlig og bærekraftig utvikling for mer enn de tradisjonelle reiselivsbransjene.

  • Du kan høre mer om forskningen til Nina Katrine Prebensen i UiTs forskningspodcast ”Observatoriet” som du finner på uit.no/50 og på iTunes, SoundCloud og andre podcast-kanaler.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse