Annonse
En hytteby på størrelse med en bydel burde representere banesåret for bærekrafts-troverdigheten til Arctic Center, når det rapporteres at slike utbygginger er blant hovedårsakene til at norsk urørt natur forsvinner, skriver Ove Aigner Hauknes. (Foto: Bente Stine Johnsen)

Bærekraftig utviklingshemning

Man hører til stadighet om konseptet ‘bærekraftig utvikling’ i det meste av nasjonale planer og målsettinger. Interessant nok har akkurat denne traveren blitt unngått i debatten rundt Arctic Center. Her dreier retorikken seg om å sette utvikling opp mot bærekraft, og slik argumentere for at bærekraft hemmer utviklingen. Med den konklusjon at vi rett og slett er tvunget til å fravike bærekraftige hensyn, for velferdssamfunnets beste! Og alle som argumenterer mot dette - de vil faktisk bare ha stagnasjon.

Selve visjonen som AC fremmer - å transformere Tromsø til en internasjonal alpindestinasjon - kveler den siste lille resten av ektehet, realitet og integritet ved bærekraft-begrepets bruk.

Erlend Svardal Bøe i Høyre er en av dem som forsøker å benytte det etterhvert svært tynnslitte argumentet om “utvikling” for å velge bygging fremfor bevaring av et allerede velbrukt område. 

Men “utvikling” trenger på ingen måte å være ensbetydende med økologiske tap. Bøe forsøker vaklende å legitimere et slikt syn ved å peke på at ‘andre byggeprosjekter også gjør det’. Men det at noen tar for seg av ressursene på en uvettig måte forsvarer ikke i seg selv at flere skal kunne gjøre det. Det er slik selvrettferd som leder til ‘allmenningens tragedie’ - kappløpet om å kare til seg det man kan før det er tomt, heller enn å tilrettelegge for generasjoners bruk. I enkle ord: en svært korttenkt og lite innsiktsfull strategi for langsiktig byutvikling. 

Jeg er enig med Bøe når han skriver at «Tromsø må fremover». Men det er fullt mulig å gå framover innen turismesektoren, uten å ødelegge fundamentet den eksisterende næringen er bygget på. Nemlig villskap, autentisitet og urørt natur. Fra det utgangspunktet foreligger det et skrikende paradoks i å bygge ned natur for å legge til rette for naturopplevelser. 

I stedet kan utvikling skje på et moderne, oppdatert og synergisk vis: Lage traséer og stier, turhytter, turlavvoer, utsiktspunkter og bålplasser, spredd utover på en slik måte at en ytterligere økt turisme fører til minst mulig slitasje. Tilrettelegge for ekte naturopplevelser, heller enn å oppleve tilrettelagt natur. Det kan vedlikeholdes kulturminner, skapes nye severdigheter, investeres i guiding og opplevelsesturisme. Kanskje lage et skikkelig påkostet samisk senter…? Med støtte fra Sametinget og grunneiere heller enn innsigelser. Slik kan næring, økologi, urfolkskultur og utvikling gå hånd i hånd. Dette er bærekraftighet!

Som bringer oss videre til neste punkt, der Bøe skriver at «Høyre er opptatt av bærekraft når Arctic Center skal realiseres». Vær så snill… kan vi begynne å bruke ordet ‘bærekraft’ med et lite snev av respekt for begrepets faktiske betydning!? 

Det er gjennomgående for retorikken rundt Arctic Center at “utvikling” blir satt over hensyn til miljø og bærekraft - samtidig som det stadig blir presisert hvor brennende opptatt alle likevel er av bærekraft. Dette er selvmotsigende! Dersom en aktivt prioriterer “utvikling” fremfor å begrense naturtap, og jobber for å gjennomføre en plan der konsekvensutredningene lyser rødt på alle bærekraftspunkter - så er man ikke bærekraftig. Ordet mister all sin betydning når det tvinges inn i et prosjekt som i utgangspunktet er vurdert til å påføre “kritiske” til “svært kritiske” konsekvenser på miljø, klima og biodiversitet. Utredningene gir fasitsvaret for prosjektets bærekraft, med lite rom for tolkning.  

Fossilfri byggeplass og en brosjyre det står “bærekraftsstrategi” på, som prøver å sette likhetstegn mellom klimahensyn og bærekraft, burde ikke overbevise oppegående politikere om annet enn at det nå pågår desperat grønnvasking. Det å fokusere utelukkende på klimaperspektiver ser ut til å være siste halmstrå fra utbyggernes side.

En hytteby på størrelse med en bydel burde representere banesåret for bærekrafts-troverdigheten til Arctic Center, når det rapporteres at slike utbygginger er blant hovedårsakene til at norsk urørt natur forsvinner. Dagens hyttestandard er i tillegg kritisert som en lite bærekraftig trend. Samtidig letes det likevel desperat etter grunner til at akkurat denne hyttebyen skal kunne kalles bærekraftig. Slik påberopelse av bærekraft er i beste fall kunnskapsløs.

Selve visjonen som AC fremmer - å transformere Tromsø til en internasjonal alpindestinasjon - kveler den siste lille resten av ektehet, realitet og integritet ved bærekraft-begrepets bruk. Det finnes ingen måte å forsvare ski-resort-turisme på via bærekraft. Turisme er i seg selv ikke bærekraftig i dagens miljøsituasjon, med mindre man bruker føtter, sykkel eller seilbåt. Floskelen om at noen lokalbeboere i Tromsø ikke kommer til å dra til Levi og slik kommer AC til å bli et “bærekraftig prosjekt”, faller fullstendig på sin egen urimelighet når det trengs 3000 besøkende per dag for å holde komplekset i live. Det er helt greit å promotere Arctic Center for hva det nå en gang er; ski resort og masseturisme-konsept etter konvensjonelle prinsipper - men kom ikke her og kall det bærekraftig!

Om man skal få ordet ‘bærekraft’ inn i dette konseptet med et eneste fnugg av sin opprinnelige betydning, så er det ved å sørge for å vise folk verdien av nettopp urørt natur. Verdien av ren luft, rent vann og klar himmel. La folk reise hjem og fortelle om hvor fantastisk de har hatt det - nettopp uten å ha vært på en industriell turistmaskin.

La oss avslutte dette systematiske misbruket av bærekraftsbegrepet, før det transformeres fra noe som skulle beskytte naturen, til å bli en døråpner for ytterligere destruksjon. Ordet “bærekraft” kan ikke benyttes når en tilintetgjør store arealer med co2-lagrende myr og rødlistede naturtyper som allerede er i bærekraftig bruk - for å i stedet bygge overskudds- og luksustilbud.

Utvikling kan være bærekraftig. Men prisen er å akseptere visse offer innen luksus, overskuddsforbruk og underholdning. Man må være kreativ og nyskapende i stedet for å maksimere alle potensialer. Det å gå for autentisitet og ektehet i hvordan en bygger opp den næring man identifiseres ved som by, er en ypperlig måte å lykkes med å gå i front for reell bærekraft.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse