Annonse
ALTAELVA: Elva ble bygget ut, tross stor motstand og forholdsvis lite utbytte. Nå er det stemmer som reiser seg for å bygge ut vernede vassdrag. FOTO: Geir Taarnesvik, Nordlys

Bakom synger profitten

Høyres Henrik Asheim vil berge Europa med ren norsk kraft. Men han glemmer å si noe om at noen kan tjene grovt på det.

Det er mange politikere som har svin på skogen når det kommer til å betrakte fellesverdiene som om de har privat eiendomsrett til dem.

Det sies at vi får de politikere vi fortjener. Vi får i hvert fall de politikere vi velger. At noen av dem tror at det betyr at de kan skalte og valte med våre felles verdier som om det var deres private eiendom, er intet mindre enn tragisk. Det burde i neste omgang i hvert fall bety at vi tenker oss godt om hvem vi velger. Skjønt det er mange politikere som har svin på skogen når det kommer til å betrakte fellesverdiene som om de har privat eiendomsrett til dem.

Vi har sett hvordan man har herjet med fiskeressurser, kraftressurser, statlige selskap, for å nevne noe.

Sist ut er Høyres Henrik Asheim. Han leder utvalget «Det grønne skiftet», som skal vise vei for Høyres klima- og miljøpolitikk, og han har sett lyset. Vi må oppheve verneplanen for de 387 vernede vassdragene, gjennomgå den på nytt for å bygge ut nye vassdrag, mener han. Hørte noen grønt? Snarere forståelig om mange ser rødt.

Asheim sukrer selvsagt pillen: Han skal ikke skrote planen, slik enkelte har utlagt det.

Nei, han vil først se på flomrammede vassdrag, som Opo i Odda (som allerede er under planlegging). Men han stopper ikke der. Han vil bygge ut for å sikre industrien lave strømpriser. Jeg som trodde Høyre hadde skjønt at det ikke er av kreftkrevende industriarbeidsplasser vi skal overleve, men på det faktum at vi har en høyt utdannet befolkning som gjennom forskning og utvikling kan legge grunnlaget for et sterkt næringsliv.

Asheim mener vi er forpliktet til å hjelpe Europa med renere energi. Høres det ikke flott ut? Han sier ingenting om at det er mulig å få gevinster i milliard-klassen ved å selge elektrisitet til de riktige stedene på kontinentet.

Men ingen må være i tvil om at dette handler om penger, store penger. At det kan danderes med miljø, er selvsagt en fordel.

Men mon ikke de aktuelle landene også kan trenge et spark bak for å utvikle nye og mer effektive miljøvennlige energikilder, slik vi alle må.

Tydeligvis ikke i Asheims verden. Han har allerede pekt ut nye kraftutbygginger, Vefsna og Gaula. Vefsna, en av de viktigste lakseelvene i Norge, selv om den har vært plaget av lakseparasitten Gyrodactylus, noe man jobber iherdig for å bli kvitt, og der man er i ferd med å få opp laksebestanden.

Eller Gaula, som bare for noen år siden ble Norges beste lakseelv i oppfisket kvantum.

Hvilke andre utbygginger Asheim ser for seg, vites ikke, men de finnes nok.

Postkortmotiv, sier Asheim, med en viss underliggende forakt.

Ja, er det ikke vakkert, og gjør ikke vakker, urørt natur noe med oss? I positiv forstand.

Selv om vi lever i en såkalt moderne tid, ville det knapt ha skadet oss om vi av og til viste den samme respekt for naturen som spesielt naturfolk før oss har vist – fordi de har skjønt at jorda bare er til låns.

For utbygging betyr som kjent ikke bare regulering av selve vassdraget, det har mange andre miljøkonsekvenser.

Etter at Asheim kom med sitt utspill har det vært forbausende få reaksjoner. Trolig fordi man ikke tror dette er noe som vil gå gjennom i Høyres program. Men er det ikke nettopp slik man jobber? Sår et frø, steller med i form av samtaler med mulige meningsfeller, til man kan høste. For meningsfellene finnes.

Allerede sist høst var Nordland Frp ute med et lignende utspill. På Stortinget var KrFs stortingsrepresentant, Kjell Ingolf Ropstad, slett ikke fremmed for tanken (og jeg som trodde de hadde et ansvar for å ta vare på Guds skaperverk, Kirka har i hvert fall holdt miljøfanen høyt de senere år).

Men kanskje er det på tide å se litt på fakta. Norge har ifølge NVIM (Norges Vasskraft- og Industristadmuseum) 4000 vassdrag, hvorav 387 er vernet. Norge produserer cirka 130 terrawattimer (TWh) årlig. (1 TWH er én milliard kilowattimer). Det tilsvarer nesten 200 Altakraftverk og er et høyt tall. Norge har da også et stort kraftoverskudd, 30–40 TWh.

Før vi begynner å bygge ut har vi et stort potensial både i å ruste opp eksisterende kraftverk, samt effektivisere strømbruken. Undersøkelser Enova har gjort, viser dessuten et teoretisk sparepotensial på skyhøye 65 TWh i 2020.

Det burde være et greit regnestykke for å vurdere om det er verdt å rasere natur i Norge for at noen, helst private, skal tjene store beløp på selge kraft ut av Norge.

Man trenger ikke å være engasjert naturverner for å skjønne at å berge miljø med å ødelegge miljø, kan aldri bli noen farbar vei.

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse