Annonse
SAMARBEIDER: Bildet er fra presentasjonen av Kystens Hus-erklæringen. Fra venstre: Jarle Aarbakke, Kristin Røymo, Jens Ingvald Olsen og Ingrid Marie Kielland. Foto: Ole Åsheim

Bakstrevernes inntogsmarsj

Ap har inntatt rollen som defensive og servile museumsvoktere, skriver Lars Echroll.

Tromsø Ap agerer i dette tilfellet hverken som samfunnsbyggende eller grensesprengende. De virker ikke engang "maktsøkende".

- Vi har skapt en politisk plattform som kommer til å trygge vekst i Tromsø der vårt fokus har vært på to forhold. Det ene er at vi er nødt til å skape arbeidsplasser i kommunen - både i eksisterende form, men også sørge for at vi tiltrekker oss nye virksomheter som ønsker å etablere seg i Tromsø. Det betyr at vi er nødt til å være konkurransedyktige og da må vi ha stabilitet i politiske ledelse (…)

Dette uttalte Kristin Røymo (Ap), ifølge lokale media, etter fremleggelsen av samarbeidsavtalen mellom valgvinnerne om formiddagen 30. september.

Vraking av parlamentarismen vakte berettiget overraskelse, ikke minst internt i Ap. Jeg tror også skuffelse, kanskje særlig blant litt yngre politikere som så for seg karrieremuligheter i et moderne, effektivt og resultatorientert styringssystem. I bystyremøtet samme dag var det lite entusiasme å spore i Ap-leiren - mens Jens Ingvald Olsen (Rødt) og Ingrid Marie Kielland (SV) så ut til å ha en god dag. En Ap-representant betrodde at forhandlingsresultatet mangler forankring i partiet og bystyregruppen. Vedkommende, ikke usentrale representant, skal også ha vært misfornøyd med manglende informasjon FØR offentliggjøringen.

Uansett er sitatet fra Røymo nokså merkelig: Ap forklarer sine handlinger med å fremheve et (underforstått) desperat behov for “å skape arbeidsplasser i kommunen - både i eksisterende form, men også [gjennom å] sørge for at vi tiltrekker oss nye virksomheter som ønsker å etablere seg i Tromsø.” Jo, bevares! Da er svaret selvsagt å alliere seg med de to mest næringsfiendtlige partiene i byen, som ikke engang vil høre snakk om olje- og gassindustri - og som ellers ikke er kjent for utpreget evne til innovativ tenkning.

Videre ønsket om å ha “stabilitet i politisk ledelse”. Ikke sant? Da er jo det logiske svaret å forkaste eksisterende styringssystem etter bare fire år, og søke tilbake til et system som et flertall av de politiske partiene i Tromsø anså som ineffektivt og utdatert - og som de følgelig ønsket å skifte ut.

Den rådende oppfatning blant moderate krefter i Tromsø-politikken er at parlamentarismen burde vært evaluert utover en fireårsperiode. Man skulle gjort korrigeringer og justeringer, slik det er gjort i Oslo og Bergen – og de fylkeskommuner som har praktisert denne styringsformen.

Det vi gjør i Tromsø nå, er så bakstreversk at det er flaut. Det er omtrent som å avskaffe monarki til fordel for republikk – for så ved neste korsvei å gå tilbake til monarkiet igjen. Det forbauser mange av oss at Ap så lett har gitt etter for kravene fra Rødt og SV. Mange sier at de har solgt sin sjel.

Jeg har alltid hatt sans for Arbeiderpartiet som samfunnsbygger og grensebryter. Haakon Lie er en mann jeg setter høyt. Men Tromsø Ap agerer i dette tilfellet hverken som samfunnsbyggende eller grensesprengende. De virker ikke engang “maktsøkende”. Tvert imot har de inntatt rollen som defensive og servile museumsvoktere.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse