Ikke engang ei hustomt har det historisk blitt gitt byggetillatelse til på dyrket mark i Balsfjord. Med et pennestrøk slettes imidlertid alle gjeldene prinsipper for vern av verdifull matjord, til fordel for energikrevende industri, skriver Per Erik Kristensen. På bildet: Ordfører Gunda Johansen, innfelt skisse av datalagringssentret i Ballangen, slik det var planlagt. (Foto/illustrasjon: Torkil Emberland / HDR Arkitekter/Kolos)

Ballangen, Balsfjord og Nytt på Nytt

Politikere og grunneiere i Balsfjord bør ta lærdom av det tragikomiske ranet Ballangen kommune ble utsatt for, og nå tenke seg grundig om.

Ballangen kommune i Nordland ga i 2018 bort en 600 mål stor tomt med håp om å få et stort datalagringssenter og inntil 3000 arbeidsplasser til den fra før svært næringsfattige kommunen.

De norske mellommennene i selskapet Kolos solgte imidlertid tomta - som de fikk på billigsalg av kommunen for 9 million kroner – videre til en kanadisk bitcoinutvinner for 86 million kroner. Dette selskapet vil bare sysselsette 10-12 personer, og generere masse støy for naboene på Ballangsleira i kraftkrevende utvinning av det som mange karakteriserer som en fullstendig meningsløs og spekulativ valuta.

Selv om rådmann Knut Einar Hansen - i den nå enda mer fattige Ballangen kommune - avviser at de har vært naive og har blitt rundlurt, så ble kommunen tildelt den tvilsomme æren å bli harselert med av programskaperne i humor og satireprogrammet Nytt på Nytt NRK nylig.

Lagring av store mengder data er et relativt nytt problem, og det oppstår blant annet fordi du og jeg lagrer alle bildene vi tar i ”skyen”, som fysisk må være en strømkrevende og kjølekrevende datamaskin et sted. Facebook, Google og Amazon er eksempler på slike storlagrere av data, sammen med kommuner, sykehus og bedrifter her til lands. Verdens datamengde er beregnet å fordoble seg annethvert år frem mot 2020, så behovet er utvilsomt formidabelt.

Hvorfor etablerer datalagringssenter i Norge? Kjølig klima, billige tomter og tilgang på billig grønn strøm har vært trukket frem. Norge har senket el-avgiften for å tiltrekke seg denne type virksomhet, og innsparingen i strømbudsjettet alene på et datalagringssenter i Norge som distribuerer 100 megawatt data over 10 år er på hele 8 milliarder kroner i forhold til et tilsvarende senter i Storbritannia.  Den billige, subsidierte kraften i Norge er imidlertid ikke så grønn som mange liker å tro.

Ren vannkraft har i årevis om sommeren blitt solgt for å kjøle ned et stadig varmere Europa, med tomme vintermagasiner og import av forurensende kull- og atomkraft andre veien i vintermånedene som en konsekvens. Datasentrene, som enkeltvis kan kreve like mye strøm som hele Bergen by, må i dagens kraftregime store deler av året derfor regne med å drives av forurensende kull- og atomkraft.

Nå er det Balsfjord kommune som fris til av utbyggere, i form av Narvik-selskapet Nordkraft som har bergtatt kommunalsjef Vegar Gystad og resten av kommunepolitikerne i den grad at kommunen har startet omregulering av store områder for å tilfredsstille Narvik-selskapet og deres potensielle kunder. Herunder 250 dekar fulldyrket mark, samt et par tusen dekar skog, myr og utmark for virkelig å kunne tiltrekke seg noe stort.

Nedbygging av matjord har i landsbrukskommunen Balsfjord tradisjonelt vært tabu og ikke aktuell politikk, og ikke engang ei hustomt har det historisk blitt gitt byggetillatelse til på dyrket mark, av fornuftige landsbrukspolitiske årsaker. Med et pennestrøk i forslag til reguleringsplan, hvor kommunen nå ønsker å omregulere LNFR- områder til industriformål, slettes imidlertid alle gjeldene prinsipper for vern av verdifull matjord, til fordel for energikrevende industri.

250.000 kvadratmeter matjord er mye. Omgjort til en litt mer folkelig og forståelig målestokk utgjør dette arealet 36 fotballbaner med internasjonale mål. Vedtak om nedbygging av så mye matjord utgjør en dyster rekord som vil bli lagt merke til langt utenfor landsdelen.

Politikere og grunneiere i Balsfjord bør ta lærdom av det tragikomiske ranet Ballangen kommune ble utsatt for, og nå tenke seg grundig om. Kommunepolitikerne bør for det første stille seg spørsmålet om de med rak rygg og foran fremtidige generasjoner kan forsvare en slik massiv nedbygging av matgjord som de nå går inn for.

I tillegg bør kommunen stille krav til utnyttelse av de enorme mengdene med varm luft som et datasenter slipper ut - luft med en temperatur på mellom 40 og 50 grader er en alt for verdifull ressurs til å stå uutnyttet. For eksempel produserer Facebook sitt 120 megawatt datalagringssenter i Luleå alene nok spillvarme til å kunne varme opp halve Trondheim by.

Utslipp av varm luft i slike mengder vil også få store lokale negative klimamessige konsekvenser. I verken Områdereguleringsplan datasenter Stormoen eller i andre kommunale sakspapirer er forunderlig nok spillvarmeutnyttelse eller negative klimaeffekter noe tema.

Nordkraft gjør i disse dager sine hoser grønne hos grunneierne i Balsfjord, hvor de gjør intensjonsavtaler om kjøp av grunn. Prisnivået er rimelig og lokalt og ned i 40-50 kroner kvadratmeteren for utmark. Med 200 megawatt strøm tilgjengelig i Balsfjord og med store arealer, så kan faktisk Nordkraft lykkes i å få en av de store fiskene til å etablere seg. Da snakker vi ikke om en tomtepris på 86 millioner som for Ballangsleira, men kanskje en milliard kroner rett i lomma til mellommann og tomteutvikler Nordkraft, kjøpt på billigsalg for 20-30 millioner av naive grunneiere i Balsfjord.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse