Annonse
SpareBank1 Nord-Norge synes å være overivrig på å få bort sedler og mynter som betalingsmiddel. Til det bruker de pisk i form av gebyrer, avgifter, tungvinte og lite realitetsorienterte ordninger, samt det som oppleves som et rigid servicesystem med bankfolk uten adresse og ansikt. Oppfordringa er: Få bort pisken! Dekk opp med gulrøttene! Foto: Nordlys-arkiv

Legg vekk pisken, dekk opp med gulrøttene!

Banken bruker pisk i form av gebyrer, avgifter, tungvinte og lite realitetsorienterte ordninger, samt det som oppleves som et rigid servicesystem med bankfolk uten adresse og ansikt.

Det går så det suser for SpareBank1 Nord-Norge! Slik var budskapet da banken sist i oktober gikk ut med meldinga om et overskudd på 1,2 milliarder før skatt per tredje kvartal i år.

Ved presentasjon av denne nyheten har konsernsjef Jan-Frode Janson skrytebuksa på seg. Visst er det fint at 80 % av overskuddet blir igjen i landsdelen, for 54 % av konsernet eies jo av små og store aktører i det nordnorske samfunnet. Bra synes det også å være at banken hvert år gir en sum til gode formål. Gavefondet var per september i år på 23,8 millioner, en beskjeden sum i dette bildet, i underkant av 2 % av overskuddet.

Heldigvis går også store deler av næringslivet i Nord-Norge så det suser, slik konserndirektøren pleier å si. Dette innlegget vil i fortsettelsen ikke handle om de store, de med økonomitall på millioner og milliarder og tilsvarende muligheter for både gevinster og knall og fall i sine regnskap.

Det handler heller om alle de små enhetene, de frivillige organisasjonene, de små samvirkene, de som mange av oss i frivillighetens tjeneste bærer på våre skuldre. For så vidt handler det om alle oss som lar SpareBank1 Nord-Norge ha lønninga, barnetrygden, pensjonen eller foreningskassen vår til disposisjon. Hver og en av oss og den store frivilligheten er en del av den nordnorske bankens suksess. Antakelig representerer vi små til sammen ryggraden og stabiliteten for banken. Med stor trofasthet har vi beholdt den banken som vi har trodd er best for oss.

Jeg har to styrelederverv i det lokalsamfunnet jeg lever i. Begge enhetene har beskjedne økonomier, maksimal bankbeholdning for hver av dem i løpet av året er rundt 50 000 kr. Men det skapes spor fra disse enhetene: Kultur, opplevelse, fellesskap, trivsel, ja, også spennende næringsutvikling.

Hvordan handterer SpareBank1 Nord-Norge sine småkunder, spesielt frivilligheten? Tidligere i år gikk banken vår på Stonglandseidet med i suget da 21 filialer ble lagt ned. Det innebar lang veg til Finnsnes dersom vi skal ha vekslepenger, sette kontanter på konto eller låne bankterminal. Når vi lufter situasjonen for bankens folk, fremstiller de det som opplagt å møte våre brukere med betalingsapper. Undertonen er at vi med ansvar for foreningsøkonomiene er lite endringsvillige og gammeldagse. Dette er en karakteristikk vi fraber oss, for som privatpersoner bruker vi gjerne både apper og vipps! Vi skjønner at bankfolka neppe har erfaring fra å ta unna en billettkø på femti personer på et forsamlingshus med ei skjør appløsning, uten breiband og med dårlig mobildekning!

Det å låne bankterminal, slik vi lett gjorde på bankfilialen, det er blitt kjempevanskelig. Banken på Finnsnes disponerer få terminaler. Når vi oppfordrer til utvidelse av antall slike her i Senjaregionen, så blir leksa om å bruke betalingsapp-systemet gjentatt.

Siden ingen av oss liker å ha andres penger, ja, penger uansett, liggende i heimen, prøver vi nå ut to løsninger: Bruk av nattsafe og innskuddsautomat. Begge deler ligger i bankens lokaler på Finnsnes, 5,5 mil unna.

Nattsafen koster 200 kr per år og 35 kr per levert pose. I tillegg koster nattsafeposer med bilag 350 kr per 50 stk. Med ti kast per år i nattsafen, noe som er aktuelt for den ene organisasjonen, er vi med andre ord oppe i 620 kr per år. Bruker vi heller, eller i tillegg, innskuddsautomaten, så koster det 75 kr per gang, altså 750 kr per år.

På toppen av dette kommer betalingsgebyrene: Betaling med melding koster 4 kr. Betaling uten melding/med KID 1,50 kr. Og så koster det 75 kr per mnd, altså 900 kr per år, å være nettbankbruker! Slå den! Slik betaler vi små for å akkumulere den store fortjenesten, overskuddet, til SpareBank1 Nord-Norge. I tillegg gjør vi rett og slett jobben for banken! Apptjenestene er heller ikke gratis. Avgift til dem kommer i tillegg til bankens gebyrer.

For en måneds tid siden kontakta jeg bankens kundeservice på telefon for å diskutere mulighetene for å få letta kostnadene på banktjenestene for en av de nevnte enhetene. Hver hundrelapp teller for oss, for vi er et samvirke av bedrifter og enheter under etablering. Den velvillige kundekontakten hadde ingen fullmakter til å regulere noe som helst. Konklusjonen på samtalen var at jeg skulle skrive en e-post. Jeg ville få et raskt svar, ble det sagt. Den 26. oktober gikk en slik henvendelse til bankens kundeservice. Det kom øyeblikkelig en automatisk e-post der det kunne synes som om svartida var én dag. Slik var det nok ikke. Det har gått tre uker. Jeg har nylig purra på saka. Ny automatisert e-post kom, men intet svar.

Vi på det sørlige Senja er neppe alene om slike erfaringer. SpareBank1 Nord-Norge synes å være overivrig på å få bort sedler og mynter som betalingsmiddel. Til det bruker de pisk i form av gebyrer, avgifter, tungvinte og lite realitetsorienterte ordninger, samt det som oppleves som et rigid servicesystem med bankfolk uten adresse og ansikt. Oppfordringa er: Få bort pisken! Dekk opp med gulrøttene!

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse