Illustrasjonsfoto: iFinnmark

Bardu kommune og skuterløyper 

I Nordnorsk debatt den 11. april maler ordfører Toralf Heimdal et skremselsbilde av fylkeskommunens rolle og holdning til snøskuterkjøring og kommunal selvråderett. Heimdal karakteriserer fylkesrådets vedtak om klage på løype 3 over Leinavatn i Bardu kommune som et uttrykk for at Arbeiderpartiet «aktivt motarbeider skuterløyper og kommunenes mulighet til faktisk å utvikle kommunene». Heimdals innretning er dessverre blottet for nyanser og sammenfaller ikke med det arbeidet som har vært gjort, og gjøres, rundt etablering av rekreasjonsløyper i kommunene i Troms. Ei heller uttalelser og vedtak gjort av fylkestinget. 

Vår holdning er at kommunene skal kunne legge til rette for snøskuter i oppmerkede løyper. Snøskuter er et godt fremkomstmiddel som mange steder supplerer tradisjonelt friluftsliv og rekreasjon i naturen. Holdningen til skuterløyper og kommunalt selvstyre gjenspeiles i vedtak fra fylkestinget i mars 2018, under tittelen «Fjern 2,5-km kravet i motorferdselforskriften», der «Fylkestinget krever at ovennevnte forskrift endres ved at minstekravet om 2,5 km avstand i luftlinje fra bilveg fjernes, slik at statlige myndigheters overkjøring av lokaldemokratiet stanses». 

Fylkeskommunen har ikke myndighet til å overkjøre Bardu kommune, slik ordføreren påstår. Etter at Stortinget vedtok at skuterløyper skal behandles etter den nye motorferdselforskiften, så har fylkeskommunen en selvstendig plikt til å ta stilling til friluftsinteresser og regionale hensyn. Forskriften påpeker at friluftsinteressene skal særskilt hensyntas. Til syvende og sist er det kommunen selv som behandler klagene, og dersom kommunen velger å ikke ta klagene til følge går saken til Fylkesmannen som gjør endelig vedtak. 

Bardu kommune har fått på plass et av de mest omfattende løypenettene i Troms, med flere titalls kilometer med løyper for rekreasjonskjøring, uten innvendinger fra fylkeskommunen. I likhet med kommunen ser vi verdien det har for innbyggerne i Bardu og befolkningen i Troms. 

Skuterløype på Leinavatn dreier seg derimot om noe annet – nemlig å utvide ferdsel til et område som i dag er urørt av motorferdsel. Det er vår mening at man ikke bør undervurdere eller bagatellisere Leina som villmarksområde med sitt naturmangfold og stille rom for tradisjonelt friluftsliv. Landskapet bør ses i en større sammenheng med Rohkunborri Nasjonalpark og Øvre Dividal Nasjonalpark som et av få større sammenhengende villmarksområder i Europa. Områdene ivaretar i dag opplevelsesverdi og kvaliteter som vil endres dersom det åpnes for ferdsel med snøskuter. Dette er en realitet, og slike områder er en knapphetsressurs i Troms. Både Bardu kommune og fylkeskommunen har et større nasjonalt ansvar for ivaretakelsen av disse områdene. 

Overordnet sett er den politiske prioriteringen av stille områder ikke gjort av fylkeskommunen, men av stortinget og regjeringen. Stortingsmeldingen om friluftsliv (Meld. St. 18 (2015-2016)) fastslår at hovedmålsettingen i friluftslivspolitikken er at befolkningen utøver friluftsliv jevnlig. Det er et nasjonalt mål for friluftslivspolitikken at «friluftslivets posisjon skal ivaretas og videreutvikles gjennom ivaretakelse av allemannsretten, bevaring og tilrettelegging».

Flere lokale forskrifter for snøskuterløyper har blitt vedtatt uten klage fra fylkeskommunen. Sist ute var Lenvik kommune. Bardu-ordførerens trussel om at kommunene i Troms nå kan vente seg en fylkeskommune som «aktivt motarbeider skuterløyper» er derfor grunnløs. 

Historien for rekreasjonsløyper i Bardu kommune går allerede over år. Forskrift om kommunalt løypenett for snøskuter i Bardu kommune, har blitt vedtatt lokalt hele tre ganger. Løype 3 ble første gang påklaget av et enstemmig fylkesråd i 2016.

Fylkeskommunen var i september 2017 tilstede i møte hos Fylkesmannen i Troms der Bardu kommune ytret om ønsker om ny behandling av forskrift. Kommunen ba om tilbakemelding på hvorvidt klage på løype 3 ville opprettholdes. Fylkeskommunen varslet da, med bakgrunn i tidligere behandling, at ny forskrift for løype 3 over Leinavatn ville påklages slik den ble fremlagt. Da Bardu kommune i januar 2018 vedtok ny forskrift for løype 3, uten vesentlige endringer i hovedtraséen, var kommunen klar over at denne ville bli påklaget.

Fylkeskommunen har siden 2016 vært tydelig på hva som har vært førende for vår klage på løype 3. Det kan være på sin plass å påpeke at hensynet til det lokale selvstyret i denne saken vurderes av Fylkesmannen. Da fylkesmannen i Nordland gjorde endelig klagebehandling i 2017 framgikk det tydelig frem av vedtaket hvordan Fylkesmannen i Nordland har vurdert hensynet til det kommunale selvstyret. 

I februar 2019 vedtok Bardu kommune for tredje gang løype over Leina. Også denne gang uten endringer av hovedtrasé eller bestemmelser for bruken av løypa. Denne ble påklaget av Fylkesmannen i Troms og Finnmark og FNF Troms. Fylkeskommunen ble gjort til kjenne med kommunens vedtak i brevs form. Kvelden før saken skulle opp til behandling i fylkesrådet, sendte ordføreren en sms og ba om et møte med fylkesråd for kultur og næring. Fylkesrådet utsatte behandlingen og avholdt møtet noen dager senere på Fylkeshuset. Det er ingen nye endringer eller bestemmelser knyttet til hovedtraseen for løypa over Leinavatn som endrer fylkeskommunen standpunkt fra første gang løypa ble påklaget i 2016. Saken skal nå opp til klagebehandling i Bardu kommunen. Skulle kommunen ønske å gå videre uten å ta hensyn til klagene, så vil saken ende hos en tredje settefylkesmann som må gjøre endelig vedtak.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse