Annonse

Det er bare en ting å si: Heia Nord-Norge!

Slik forklarte Ivar-Morten Normark den daværende unge frilanser Gabrielsen i avisa Nordlys hvorfor han som Alta-trener nektet å gi Aalesunds FK informasjon om Tromsdalen. Dette var før Normark selv skulle la Nord-Norge i stikken og bli Aalesund-trener, blant annet med Stålkams Frode Fagermo som en sentral ervervelse på ferden mot eliteseriespill. Men i 1999 var Ivar-Morten Normark Alta-trener, og måtte se Tromsdalen vinne avdelingen og få sjansen i kvalifisering til 1. divisjon. Der var nettopp Aalesunds FK motstander. Og siden Normark og Alta hadde sikret seg fire poeng over to kamper mot Tromsdalen, var det nok ikke et unaturlig sted å begynne da man prøvde å finne ut av hvordan motstanderen skulle slås. Men Aalesund fikk ingenting ut av Normark.

Narvikingen med spillerfortid i Bodø/Glimt la ingenting imellom da Sunnmørsposten ringte omtrent i samme ærend. «Beklager, men æ sier ingenting om hvordan AaFK skal kunne slå Tromsdalen. For vi i Nord-Norge ønsker å sette landsdelen skikkelig på fotballkartet, og hele Nord-Norge håper at Tromsdalen skal banke Ålesund» sa Normark, og mente de ville få samme svar fra andre nordnorske trenere. «Vi utleverer ikke våre egne til fienden.» Han slo like godt fast at Aalesund i de to kampene ikke bare skulle slåss mot Tromsdalen, men mot hele landsdelen.

21 år etterpå er Normarks drøm om et sterkt Nord-Norge på fotballkartet virkelig i ferd med å oppfylles. De to øverste divisjonene på herresiden ledes begge av et nordnorsk lag. Bodø/Glimt feier motstanderne av banen, har null tap på 13 kamper og flest mål av samtlige lag. Avstanden ned til Molde på plassen bak er ikke mer enn fire poeng, men nordlendingene har en kamp mindre spilt. En klubb som Rosenborg er hele 14 poeng bak serielderen Glimt. I divisjonen under har erkerival Tromsø IL ikke vært noe dårligere. Åtte strake seiere betyr poengrekord i Obos-ligaen, og de har allerede ni poeng å gå på med tanke på direkte opprykk. Det ser unektelig lyst ut i nord.

Det er på tide. Ingen trofeer har havnet i nord siden Medkila fra Harstad sensasjonelt slo Kolbotn i cupfinalen i 2003. På herresiden må vi helt tilbake til Sigurd Rushfeldts første periode i TIL. I 1996 steg han til værs og satte inn seiersmålet mot Glimt like før slutt. Men aldri noensinne har et nordnorsk lag klart å vinne serien. Dagens Glimt ser unektelig ut som en mulig seriemester. Selv om det fortsatt er lenge igjen og mye som kan skje. I så fall blir det TIL finner på i divisjonen under uansett en parentes. Men det hadde vært kult nok med to nordnorske lag på topp i de to øverste divisjonene. Totalt herredømme. Sleng med at hardtsatsende Alta med selveste Morten Gamst Pedersen og tidligere TIL-spiller Hans Norbye på laget etter fem kamper kun ligger to poeng bak Kvik-Halden og Fredrikstad i toppen av 2. divisjon, så kan 2020 i det minste bli et morsomt fotballår.

Noe av det mest imponerende med festfotballen de to nordnorske flaggskipene leverer om dagen, er måten suksessen er oppnådd på. Riktignok har Glimt hentet inn en god del søringer og utlendinger, men lokale navn som Fredrik André Bjørkan, Patrick Berg og Jens Petter Hauge er sentrale, unge spillere i suksessen. Brønnøyværingen Ulrik Saltnes skal heller ikke glemmes. I det TIL-laget som fullstendig rundjulte en annen opprykkskandidat, Sandnes-Ulf, av banen med 5-0 mandag, var sju av de elleve førstevalgene nordnorske. Og det selv om søringen Sakarias Opsahl måtte erstatte nordnorske Kent-Are Antonsen som sto over med sykdom. Sleng på at TIL i løpet av året vil ha sluppet to unge spillere til henholdsvis Chelsea og Manchester United, og vi skjønner at det jobbes godt i nord.

Det er bare en ting å si: Heia Nord-Norge! Vi sto samlet, siden Mjølner ble vår første representant i øverste divisjon i 1972, via den hjemvendte helten Harald «Dutte» Berg og hans cupvinnende Bodø/Glimt på 1970-tallet, ja, selv via Mo ILs semifinale mot Vålerenga i 1980 og i hvert fall til Tromsø ILs nedsabling av Lillestrøm i cupfinalen i 1986. I dag er vi mer opptatt av å snakke om hva som skiller oss enn hva som samler oss i nord. Og la oss være ærlig. Jeg håper Bodø/Glimt taper resten av kampene. Vi har ventet så lenge på gull, at vi kan like gjerne vente til TIL er oppe igjen og kan gjøre det på ordentlig vis. Men den nordnorske patrioten i meg klarer ikke la være å glede meg over at vi i øyeblikket er best. Kanskje blir Glimt igjen de som klarer å samle nordlendingene.

Hvordan det gikk i 1999? AaFK så ut til å klare seg uten Ivar Morten Normark og Nord-Norges hjelp. De vant hjemmekampen 3-1, og så ut til å avgjøre da de gikk til pause med 0-1-ledelse i returkampen i Tromsdalen. En kompis av meg slo fast at han skulle gå hjem til Kvaløya hvis Tromsdalen snudde kampen. For uinnvidde - det er et godt stykke. Tromsdalen scoret tre mål i andre omgang, før de avgjorde i ekstraomgangene. Det er ikke over før det er over. Kompisen min holdt ikke ord.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse