Stangnes videregående skole er en flott, vedlikeholdt og godt fungerende skole for yrkesopplæring. Men fylkesrådet mener at den må rives. Foto: Troms fylkeskommune

Bare skuebrød om videregående i Sør-Troms

Medbestemmelse og demokrati er bare til pynt og skal ikke nyttes når ny videregående skole skal formes i Sør-Troms.

Først ignorerer politikerne i fylkesrådet de ansattes invitasjon til å komme og se Stangnes videregående skole som en flott vedlikeholdt og godt fungerende skole for yrkesopplæring. De hadde bestemt seg for å mene at denne bygningsmassen må rives.

Så får de ansatte informasjon om planene for en ny felles videregående skole i sør-fylket. De ansatte blir bedt om å komme med sine innspill tidlig i prosessen for å kunne påvirke planene som skal lages for nyskolen. Men de enkelte programfagene kan ikke regne med større arealer. Totalrammen er satt ut fra regneark som er laget utfra Oslo sin største videregående skole, «Kuben». Da blir de enkelte utdanningsprogrammene satt opp mot en annen. Delaktigheten fra de ansatte blir å slåss mot hverandre for sitt programfag. Dette er ikke demokrati, det er splitt og hersk.

Grunnmuren

De ansatte får så i oppgave å utarbeide felles pedagogisk plattform. Denne skal ligge til grunn for planene med skolebygningen. Men den pedagogiske plattformen må da ikke bryte med de nasjonale føringene for pedagogikk. Hvis personalet ikke har en felles pedagogisk plattform allerede, så er det noe feil med den videregående skolen. Prosessen så langt har bare blitt fine ord som selvfølgelig alle kan si seg enige i, som skuebrød.

De ansatte går engasjert inn i arbeidet med grunnmuren for en ny skole. Det oppnås god kontakt mellom det pedagogiske personellet på både Stangnes, Heggen og Rå. De ansatte har mye de samme verdiene og her oppnås en positiv effekt av inspirasjon og ideutveksling fordi de i realiteten har den samme plattformen.

Fremtidsretta

En ny skole gir og muligheter for en ny giv. Første ide er at en felles skole i Sør-Troms må kunne dekke alle utdanningsprogrammene. Oppdrettsnæringa i Sør-Troms står sterkt, en må få Naturbruk til Rå. Mediebransjen er også betydelig her, så om vi ikke får tilbake Medier og kommunikasjon, så bør vi få det nye faget Medieproduksjon. Som oljeby bør Harstad få tilbake Brønnteknikk.

De ansatte går ivrig i gang med å tenke seg innhold i den nye skolen. Da kommer beskjeden om at nyskolen skal planlegges ut fra dagens utdanningstilbud. Det på et tidspunkt der elevtallet er på et minimum, historisk sett. Antall 15-åringer vil stige i Sør-Troms. Tidligere var det ca. 10 flere yrkesfagklasser på Stangnes. Den offentlige målsettinga er å få flere til å velge yrkesfag. Likevel skal en planlegge fremtida på tallene fra år 2019. Det er i hvert fall ikke fremtidsvyer for Sør-Troms fra Fylkesrådet.

Ny tilbudsstruktur

Nyskolen skal stå ferdig i 2022. Mon tro om fylkesrådet veit at det i 2020 kommer ny tilbudsstruktur for yrkesfaglige utdanningsprogram, og at det innføres en ny reform i hele skoleverket som kalles for fagfornying. Men de ansatte skal planlegge ut fra utdanningsprogrammene i 2019? Fylkesrådet legger nå opp til at ungdommen fra Sør-Troms bare skal bli f.eks. tømrere, bilmekanikere eller frisører. Skolesystemet setter yrkesungdommen inn i de samme køene for lærlingeplass fordi det er billigst når en slipper å opprettholde tilbud for de mange små fag. Det er en politikk for å øke frafallet pga manglende lærlingeplass i noen få fag, mens arbeidslivet skriker etter lærlinger til andre fag. Innenfor utdanningsprogrammet Design og håndverk vil hele 47 tradisjonshåndverk forsvinne fra opplæringstilbudet i Sør-Troms. Det vil skje i en region der næringslivet er mangfoldig med mange små enheter. Utforminga for ny skole må knyttes til både næringslivet og til fremtidsplanene for skoleverket. Denne prosessen har ikke fylkesrådet kommet i gang med enda fordi de bare har vært opptatt av regionreformen og sammenslåing med Finnmark.

Ny-fylket

Finnmark bør merke seg at fylkesrådet for Troms for det første ønsker å svi av 1 mrd til skole før sammenslåingen. For det andre satser fylkesrådet på fritt skolevalg i det nye fylket. Den desentraliserte vgs-strukturen i Finnmark blir sterkt trua ved fylkessammenslåinga. For det tredje tas avgjørelsene pga parlamentarismen innad i fylkesrådet med sine skjulte kontaktnett, der offentligheten og de ansatte bare får skuebrød å se på. Fylkespolitikerne i Finnmark bør slåss hardt for å bevare formannskapsmodellen som tross alt vil ha mer åpne prosesser.

Frode Bygdnes, vara Troms fylkesting, Rødt

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse