Annonse
Det mangler enda helsesykepleiere og andre helsefaggrupper som kan bidra i helsetilbudet rettet mot barn og unge. Tall fra Barneombudet viser også at hvor man bor i landet avgjør hva slags behandling barn og unge med behov for psykisk helsehjelp får, skriver artikkelforfatterne. (Foto: Colourbox)

Barn og unges egen samtalepartner

Skolehelsetjenesten skal være et tilbud til alle barn der helsesykepleiere tilbyr lavterskelsamtaler i skolene på barns premisser.

I et debattinnlegg i Aftenposten 9. oktober 2020 med tittel «Når mamma og pappa får hjerneslag» skriver slagrammet småbarnspappa og styremedlem i LHL Hjerneslag Oslo, Martin Aasen Wright at «Barn og unge automatisk bør få tilbud om en psykolog eller sosionom som er barnets egen samtalepartner, uten pårørende til stede, og som følger barnet gjennom hele oppfølgingen.»

Undertegnede er enige i at barn og unge bør få den helsehjelpen de trenger, og at det skjer i gode og trygge omgivelser. Alle barn og unge i norske kommuner har lov- og forskriftsfestede rettigheter til gode og velfungerende helsefremmende og forebyggende helsetjenester via helsestasjon (0-5 år), skolehelsetjenester (6-20 år) og ungdommens helsestasjon. Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten anbefaler at alle elever skal tilbys forebyggende helsekontroller og samtaler med helsesykepleier i temaer som omhandler helse og trivsel. Noen barn kan ha behov for spesialisthjelp som psykolog eller tilgang til sosionom, men det må vurderes ut fra den enkeltes situasjon. Det er imidlertid ikke sikkert at alle disse barna trenger «automatisk» henvisning til psykolog eller sosionom. Noen ganger vil behovet for slike tjenester være tilstede. I slike tilfeller kan skolehelsetjenesten være behjelpelig med å henvise elever til andre helse- og sosialtjenester for videre utredning og oppfølging.

Ansatte i skoler og i skolehelsetjenesten vet at sykdom og andre utfordringer i familien kan påvirke skolehverdagen. Skolehelsetjenesten skal være et tilbud til alle barn der helsesykepleiere tilbyr lavterskelsamtaler i skolene på barns premisser. Helsesykepleiere kan være en god samtalepartner på en arena som er kjent for barna. En velfungerende skolehelsetjeneste skal være grunnmuren som når alle barn, og følger opp de som har behov for hjelp.

Skolehelsetjenesten for barn og unge har de senere årene vært et politisk satsingsområde, og kommunene har fått statlige overføringer for å oppruste tjenestene til alle barn og unge. Gjennom denne opprustningen skal kommunene ha blitt i stand til å ansette flere helsepersonell for å styrke tilbudet. Denne opprustningen innebærer også økte muligheter for å følge opp særskilte grupper som barn som pårørende.

Gjennom vår kjennskap til særlig de nord norske kommunene, er vi klar over at ikke alle kommuner har prioritert og styrket de forebyggende og helsefremmende helsetjenester i tilstrekkelig grad. Det mangler enda helsesykepleiere og andre helsefaggrupper som kan bidra i helsetilbudet rettet mot barn og unge. Tall fra Barneombudet viser også at hvor man bor i landet avgjør hva slags behandling barn og unge med behov for psykisk helsehjelp får. I tillegg kommuniseres det gjennom media en stadig økende bekymring om at tilbudet i skolehelsetjenesten har blitt skadelidende under den pågående coronapandemien. I en spørreundersøkelse som ble gjennomført i mai 2020 i Tidsskriftet Sykepleien, kom det frem at 6 av 10 helsesykepleiere i skolehelsetjenesten ble satt til smittesporing og informasjonsarbeid. Til tross for at helsedirektoratet understreket behovet for at disse tjenestene skulle fungere som normalt, er situasjonen fremdeles at helsesykepleiere blir omdisponert fra sitt arbeid for å ivareta oppgaver knyttet til coronapandemien. Dette er bekymringsfullt, fordi en svekket skolehelsetjeneste kan ramme særlig de mest sårbare elevene.

Vi deler Aasen Wrights bekymring: at det er mye som står på spill for barns utvikling og helse, og uten velfungerende helsetjenester til barn og unge kan de menneskelige lidelsene og samfunnsøkonomiske konsekvensene bli store. Vi vil gjennom dette innlegget, poengtere at kommunenes helsefremmende og forebyggende lavterskeltilbud bør fungere slik at barn og unge, også de mest sårbare, får de helsetilbud de har en lovfestet rett til, både i normal og krisetider.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse