Annonse
Vel vitende om at ikke alle har økonomisk kapasitet til å bidra med løpende pengegaver til sine barn – så er rådet like fullt gyldig og viktig. Selv små beløp blir større enn man tror når sparehorisonten er alt fra 25 til 60 år, skriver Ronni Møller Pettersen.

Barna blir kanskje skuffet nå  - men gleden blir desto større siden...

Den kanskje aller nyttigste gaven under treet

Brødtekstbilder: 

Det nærmer seg jul og gavediskusjonene kommer nå hyppig over kjøkkenbordene. Hva skal vi kjøpe til barna i år? De har jo så og si alt.

Vel, det er en sannhet med modifikasjoner. Å komme seg inn i boligmarkedet, særlig for de unge – i kombinasjon med et velferdssystem under kraftig press – gjør at det er et par gaver som bør vurderes, selv om den umiddelbare gleden kanskje uteblir:

  • Start løpende sparing til barnet for boligformål
  • Start løpende sparing til barnet for pensjonsformål

Vel vitende om at ikke alle har økonomisk kapasitet til å bidra med løpende pengegaver til sine barn – så er rådet like fullt gyldig og viktig. Selv små beløp blir større enn man tror når sparehorisonten er alt fra 25 til 60 år.

Nå er ikke fast sparing til barnas første bolig noe nytt, men det er viktigere enn noen gang. Boligprisene, selv om det snakkes om utflating og korreksjoner fra tid til annen, vil underliggende stige i årene som kommer. Særskilt i sentrale strøk, hvor det er overveiende sannsynlig at avkommet ønsker å bosette seg.

Pensjonssparing derimot? Til ungene? «Hvorfor,» tenker du kanskje? Hovedgrunnen er at det norske velferdssystemet er satt under press. Lavere fødselsrater og en aldrende befolkning betyr lavere skatteinngang og økte kostnader for å opprettholde dagens velferd. En utvikling som medfører at vår oppvoksende generasjon med stor sannsynlighet må ta større ansvar for egen pensjon enn dagens voksne. Man kan gjerne håpe at det ikke skjer. Men tro meg. Det vil skje. 

Små beløp blir store over 25-60 år

Hent kaffe, for her kommer noen eksempler jeg synes det er viktig at du reflekterer over:

Anta at barn #1, la oss kalle henne Hanne, får gleden av dukkehus, lego, sølvskjeer og pyntesaker i gaver opp gjennom barne- og ungdomstiden. Noen sporadiske pengegaver på bok blir det kanskje også, uten at det monner i særlig grad. Barnetrygden har gått i det store sluket. Alle er glade og det er gode tider. Som 25-åring mangler imidlertid Hanne oppsparte midler som inngangsbillett til boligmarkedet.

Barn #2, vi gir ham navnet Terje, derimot, har siden fødselen fått litt mindre kostbare gaver. Foreldrene til Terje har i stedet informert familie og venner om den langsiktige spareplanen til Terje, og ønsket små pengebeløp i stedet for leker og slalåmbriller. Gavene, i tillegg til en mindre del av barnetrygden, er taktfast plassert i aksjefond måned for måned gjennom hele oppveksten. Alle er glade og det er gode tider. Som 25-åring har Terje lang på vei kapital til å foreta sitt første boligkjøp.

Eksemplene viser hvordan to tilsynelatende like barn kan ende opp med totalt forskjellig utgangspunkt ved inngangen til livet som selvstendig voksen. Så var det pensjon. Sett at Terjes foreldre i tillegg var så forutseende at de i tillegg hadde startet en 60 årig spareavtale for barnet, myntet på pensjonsformål, med overlevering av gavebrev til sønnen med tilhørende «forpliktelser» ved fylte 25 år? Hvor forpliktelsen er enighet om fullførsel av spareplanen til fylte 60. Klart, en slik forpliktelse vil være løselig og foreldrene vil ikke ha noen garanti for at planen fullføres. Ideen er like fullt svært god. Det er også trolig at Terje har fått med seg verdifull læring på veien mot fylte 25. Se beregninger av verdiutvikling under.

Upopulære beslutninger

De beskrevne grepene kan være upopulære. Og det kan oppstå press. Foreldrene fungerer dermed som en kontrollkomite som har mulighet til å kontrollere barnets liv i nuet, sett opp mot evne til å realisere vesentlige muligheter senere i livet. Et hovedproblem for små barn er at de ikke er i stand til å skjønne utfordringen som møter de nede i veien. Spør du en tolvåring i dag hva han velger, så er svaret gitt. Tolvåringen har ingen mulighet til å se for seg utfordringene 13 år frem i tid. Det står altså på foreldrene. 

God advent!

Her er eksemplene og sluttsummene:

Enkelt fortalt:

  • Starter du med 5.000 kroner og deretter sparer 300 kroner pr måned i aksjefond i 25 år kan du forvente å sitte igjen med 225.334 kroner om 25 år – målt i dagens pengeverdi
  • Starter du med 5.000 kroner og deretter sparer 300 kroner pr måned i aksjefond i 60 år kan du forvente å sitte igjen med 2.146.020 om 60 år – målt i dagens pengeverdi.

    Tabell: Tallforutsetninger - ikke verst.

  BOLIG PENSJON
Startbeløp 5000 5000
Månedlig sparebeløp 300 300
Forventet avkastning per år 8% 8%
Forventet inflasjon per år 2% 2%
Sparing over antall år 25 60
Sluttbeløp løpende kroner 308.694 5.211.056
Sluttbeløp dagens pengeverdi 225.334 2.146.020

Beregningene skal gi deg et eksempel på hvordan regelmessig sparing kan få pengene dine til å vokse over lang tid. Beregningenes resultat utgjør ikke en lovnad, en forpliktelse, et råd eller anbefaling. Beregningen er kun en forenkling av virkeligheten. Det er ikke mulig å si på forhånd hvor stor avkastningen blir i virkeligheten da avkastningen i beregningen kun er en forutsetning og en antakelse. Sparing påvirkes også av skatteeffekter, noe vi ikke har tatt hensyn til i beregningen. Vi reserverer oss for eventuelle feilskrivninger eller feile utregninger som kan forekomme

.

    Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

    Annonse
    Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

    Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

    Annonse